Global risiko: mer enn et opprør mot EØS-avtalen

2018 har vært et år hvor norske bedrifter og offentlige aktører har følt konsekvensene av handelskrig, cyberangrep, internasjonale sanksjoner og klimaendringer. Hva kommer i 2019?

USAs handelskrig med Kina og straffetoll på stål og aluminium har skapt bekymring og finansielle tap blant norske bedrifter. Uten en løsning på handelskrigen mellom Kina og USA, kan konfliktnivået mellom landene trappes opp nyåret. President Trumps uforutsigbarhet gjør det vanskelig å predikere utfallet. Ny straffetoll mot EU og andre land er heller ikke å utelukke. Handelskrigen kan også ramme den positive utviklingen i det norsk-kinesiske forholdet, inkludert mulighetene norske bedrifter i Kina. 2019 kan bli året hvor norske interesser på bedrifts og myndighetssiden får føle konsekvensene av spenningene mellom USA og Kina. Eller året hvor situasjonen roer seg og gir norske bedrifter og myndigheter økt forutsigbarhet. Dette er uansett handelskrigen som teller for Norge – ikke dagligvarekjedenes årlige «handelskrig» på julemat for å vinne VGs julematbørs. 

 

Vedvarende effekt av klimaendringer

Klimaendringer i form av mer ekstremvær har gitt Hydro et brasiliansk drama som har rammet selskapets hovedressurs (alumina) og omdømme. Hetebølge, tørke og tungt regnvær ga norske bønder og myndigheter en dyr forsmak på konsekvensene av klimaendringene.
Klimaendringene kan slå til igjen i form av flom, skogbranner og tørke i 2019. Fjorårets eksempler fra landbruket og styrtregnet Hydro opplevde i Brasil er alvorlige vekkere. Dette er en vedvarende utvikling myndighetene og næringslivet vil påvirkes av. Når ekstremvær slår til er uforutsigbart. Det forutsigbare er derimot at klimaendringer er dyrt. Under COP-24 i Katowice fikk verden endelig på plass mye av regelverket for iverksettelsen av Paris-avtalen. Samtidig kom regjeringens klimarisikoutvalg ut med alvorsord om norsk økonomi og klimarisiko. Bedrifter og myndigheter må vurdere betydningen av klimaendringer og klimapolitikk i sine beslutninger. Dette vil farge norsk klimadebatt hvor myndigheter og næringsliv vil bli sett i kortene. De vil merke presset og forventningene om hva Norge skal gjøre for å håndtere klimaendringene kan bli større i 2019.

Brasils nye ansikt
I Brasil risikerer norske myndigheter å møte landets nye ansikt for klimaskepsis og bevaring av regnskog – påtroppende president Jair Bolsonaro. Hva Bolsonaro vil gjennomføre i praksis gjenstår å se, men ifølge NUPIs Ulf Sverdrup er det norsk-brasilianske samarbeidet om klima og regnskog særlig utsatt. Norsk næringsvirksomhet i landet er heller ikke unntatt. Samfunnsansvar, rettigheter og lokale hensyn kan svekkes gjennom Bolsenaros politikk. 2019 kan bli utfordrende for globalt viktige klimatiltak (bevaring av regnskog) og ansvarlig næringsvirksomhet i Brasil - Norges viktigste handelspartner i Latin-Amerika.

Sanksjoner og cyberangrep
Fra en gruve på Rogalandskysten fant mineralet Ilmenitt veien til Krim-Halvøya og ledet til en PST-etterforskning om brudd på internasjonale sanksjoner mot Russland. Dette var ikke det eneste PST etterforsket. I januar meldte Helse Sør-Øst at de hadde vært utsatt for et stort cyberangrep av fremmede makter. PST avdekket blant annet svak sikkerhet hos helseforetaket. Cyberangrep og internasjonale sanksjoner vil fortsette å utgjøre risikofaktorer i 2019.

 

Hvorfor er dette viktig?

Fra regjeringshold satses det mye på økt eksport og nye handelsavtaler, blant annet i nye markeder i Asia og Sør-Amerika. Tidligere i høst ble EFTA-landene enige med Indonesia om en handelsavtale og forhandlinger pågår også med Kina. Flere muligheter for norske myndigheter og bedrifter er bra, men dette er markeder hvor kultur, politikk, reguleringer og økonomi er annerledes. Norske bedrifter og myndigheter er utsatt for en rekke globale risikofaktorer. Konsekvensene har utspilt seg foran øynene våre i 2018 og vil gjøre det i 2019. Men vi har ikke forstått at de slår til samtidig, henger sammen og ikke skiller mellom distrikts-Norge, Brasils jungel eller dataserverne til norske myndigheter. Det handler om mye mer enn et opprør mot EØS-avtalen blant LO-forbundene eller konsekvensene av Brexit for norske bedrifter. De globale risikofaktorene må forstås som en helhetlig trussel – ikke som separate temaer.