Giske-saken knekte Ap

I januar hadde Ap en oppslutning på 22,4 prosent. Det er 5 prosentpoeng dårligere enn valgresultatet og hele 13 prosentpoeng svakere enn januar for ett år siden. Det går fram av gjennomsnittsberegningen fra nettstedet Poll of polls.

Giske-saken er hovedårsaken til Aps kraftige fall i årets første måned. Meningsmålingene i november og desember på 26,2 prosent var de første siden sommeren i fjor som ikke viste nedgang for Ap. Det kunne tyde på at tilbakegangen hadde stanset. Men så tok metoo-kampanjen og varslersakene mot nestleder Trond Giske. Og fra da til nå har det bare gått en vei med oppslutningen, nedover.

Høyre har i januar 29 prosent i gjennomsnitt av alle de nasjonale målingene. De fleste målingene i januar har imidlertid ikke fått med seg varslerskandalene i Høyre og Frp. Ap er jo ikke det eneste partiet som sliter med slike saker. Siv Jensen er blitt glemsk og Erna Solberg kaver fordi hennes medarbeidere ikke informerte henne.

Det kan gå ut over oppslutningen til de to høyrepartiene.

Månedens siste måling (Ipos/Dagbladet), som har fått med seg varslingssakene i Høyre og Frp, kan tyde på at også Høyre og Frp rammes. Målingen gir Høyre 26,2 prosent som er ned 2,8 prosentpoeng i forhold til gjennomsnittet. Frp får 12,5 prosent, ned 2 prosentpoeng i forhold til snittet.

Ap har på sin side 25,4 prosent på den siste målingen. Det er opp 3 prosentpoeng i forhold til gjennomsnittet. Det kan være at velgerne er fornøyd med Jonas Gahr Støres håndtering av Giske-saken og mindre fornøyd med Siv Jensens hukommelsestap i Leirstein-saken, og at de er lite imponert over Erna Solberg i Riise-saken.

Målingene gir et solid borgerlig flertall på Stortinget med 93 mandater. Med et slikt valgresultat ville Ap ha mistet ni mandater. Flere av partiets profiler hadde forsvunnet ut av Tinget, blant andre Svein Roald Hansen fra Østfold, Espen Barth Eide fra Oslo, Masud Gharahkhani fra Buskerud, Martin Henriksen fra Troms og Ingalill Olsen fra Finnmark.

Aps rødgrønne venner, Sp og SV, holder koken. Sp har i gjennomsnitt 11,1 prosent i januar. Med et slikt valgresultat ville Sp ha sikret seg to nye mandater og fått en stortingsgruppe på 20 personer. SV får 7,5 prosent og ville fått tre nye mandater. Hans Olav Lahlum hadde vært inne fra Oppland og Kirsti Bergstø fra Finnmark. MDG og Rødt ser ut il å ha stabilisert seg på 3 prosent med ett mandat hver.

Januarmålingen bekrefter med all tydelighet at Ap må vokse i månedene som kommer hvis det igjen skal bli et rødgrønt flertall på Stortinget. Hvis ikke Ap nærmer seg 30 prosent i oppslutning, kan vi se langt etter et rødgrønt flertall ved neste stortingsvalg. Aps landsstyre har satt punktum for Giske-saken.

Partiet har startet det politiske arbeidet fram mot neste års kommunevalg. Ap gjorde et godt kommunevalg for tre år siden med seier i flere av landets største byer. Spørsmålet er om Ap makter å holde stillingen lokalt etter det dårlige stortingsvalget i høst og den svake starten på dette året.

På borgerlig side er det bare Høyre som har grunn til å være svært fornøyd med januar-tallene. Høyre er med 29 prosent det klart største partiet. Vi må tilbake til januar 2014 for å finne en tilsvarende oppslutning om Høyre.

Frp har gått ned 1 prosentpoeng siden valget. Det er greit nok for Frp. Men spørsmålet er om Frp-velgerne i tida som kommer vil sette særlig pris på at Frp nå må dele på oppmerksomheten som regjeringsparti med Venstre.

Regjeringsforhandlingene har ikke gitt Venstre flere velgere. Partiet lever farlig på sperregrensen til Stortinget med 4,1 prosent.

KrF har heller ikke vunnet noe på å stå utenfor regjeringen. Partiet har trøstesløse 4,2 prosent, men kan trøste seg med at det har vippeposisjonen i Stortinget. Det kan gi uttelling.