LEK OG LÆRING: Stadig nye krav fra politisk hold har gjort det vanskeligere å gi barna mulighetene for lek tidlig i skoleløpet, skriver Erik Lunde.FOTO: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX

Gi skolebarna i Oslo leken tilbake

I år er det 20 år siden seksårsreformen ble innført.

Dette skoleåret markerer at det er 20 år siden innføringen av seksårsreformen i norsk skole. Førskolen ble fjernet og i stedet for å starte på skolen som syvåringer inntok seksåringene skolebenken. Da reformen ble innført var det et klart premiss at det første skoleåret skulle være preget av læring gjennom lek og fysisk aktivitet og det skulle være to lærere i en klasse på over 18 elever. Virkeligheten er blitt en annen. I Oslo foreslår nå KrF å gi skolebarna i Oslo leken tilbake og gi førsteklasser to lærere. Vil den nye skolebyråden fra SV være med?

Hvert år møter tusenvis av seksåringer opp fulle av energi og lærelyst i Oslo-skolen. De tas imot av dyktige og omsorgsfulle lærere som gjør sitt beste for at hvert enkelt barn skal møtes på en god måte. De siste store reformene i norsk skole har dessverre lekens betydning for læring blitt tonet ned. Stadig nye krav fra politisk hold, som kompetansemål, gjennomorganisering og overfylte timeplaner, har gjort det vanskeligere å gi barna mulighetene for lek tidlig i skoleløpet.

Lek er ikke et hinder for læring – men tvert imot en forutsetning for læring. Lek er grunnlaget for barns sosialisering og relasjonsbygging. Leken legger derfor grunnlaget for et godt klassemiljø og barn som opplever sosial tilhørighet i klasserommet – som er to helt avgjørende forutsetninger for læring. Overgangen fra barnehage til skole er stor. De som ikke takler denne overgangen kan henge etter og bli «skoletapere». Professor ved Universitetet i Oslo, Harriet Bjerrum Nielsen har uttalt at «Førsteklasseopplegget den norske skolen har nå, er for kunnskapsintensivt for fem- og seksåringer, i alle fall. De må bruke mye tid på å sitte stille og kanskje får de bare en time eller to til sammen med frilek mellom klokken halv åtte og halv fire…Det kan muligens bli problemer og diagnoser av slikt. Diagnoser som ikke trenger å ha noe med sykdom å gjøre, men er et lappeteppe satt sammen av for små barn, for trange rammer og umulige krav». Derfor må leken gis en mer sentral rolle tidlig i skoleløpet. KrF har tre forslag for å gi skolebarna i Oslo leken tilbake:

For det første bør en så omfattende reform som innføring av skolestart for 6-åringer evalueres. KrF nasjonalt har tatt til orde for at dette bør gjøres. I tillegg bør Oslo bystyre bestille en statusgjennomgang for lekens plass i Oslo-skolen. Spørsmål som bør besvares er blant annet: Blir det satt av tid til lek? Sikrer bemanningen at det i det hele tatt er mulig å leke de første årene av skolegangen? Er det særskilte sider ved Oslo-skolens organisering som gjør det spesielt vanskelig å finne rom for lek for de minste barna? Hvordan brukes leken i opplæringen?

For det andre bør Oslo søke om å gjennomføre et prøveprosjekt med en eller flere «førskoleklasser», hvor leken skal stå sentralt. I Danmark går de som fyller seks år i «børnehaveklasse» og i Sverige går barna i «förskoleklass». Ordningen i disse landene kan minne om det som var intensjonen da seksårsreformen ble innført i Norge. Det er interessant at det i Danmark stilles langt færre adferdsdiagnoser på små barn enn i Norge. Det er ikke utenkelig at noe av denne differansen skyldes at den første tiden på skolen er bedre tilrettelagt for barn som ikke er så gode på å sitte stille.

For det tredje bør Oslo-skolen ha en tolærerordning som hovedregel i første klasse. Da seksårsreformen ble innført var det meningen at det skulle være to lærere i førsteklasser med flere enn 18 elever. I dag er dette kravet borte. I mange førsteklasser i Oslo-skolen er det én enkelt lærer som har ansvaret for en stor gruppe elever. Dette gir mindre anledning til å følge opp hver enkelt elev, og det gjør det vanskeligere å organisere lek. Takket være KrF har Stortinget nå besluttet å innføre en statlig lærernorm. Det vil gi mye ekstra penger til Oslo som bør brukes til å innføre en tolærerordning i alle førsteklasser.

Rett før jul ble Inga Marte Thorkilden (SV) ny skolebyråd i Oslo. Hun har allerede vist en annen holdning til lærernormen enn hennes forgjenger fra Arbeiderpartiet. Vil hun være med på å gi skolebarna i Oslo leken tilbake?