Gi klimastreikerne stemmerett!

De unges klimaopprør er et lysende eksempel på hvorfor 16-åringer bør få stemmerett. Voksenpolitikerne er overhodet ikke i takt med ungdommen.

Av Hulda Holtvedt og Une Bastholm, talspersoner i Grønn Ungdom og Miljøpartiet De Grønne.

I dag var det titusenvis av klimastreikende i Norge. De streiker for fremtiden sin – mot en generasjon av politikere som ikke har villet gjøre det som trengs mot en trussel som har vært kjent i flere tiår. De unge er lei av at beslutninger om deres fremtid blir tatt over hodet på dem. 

 

Det som skjer utenfor rådhus etter rådhus i hele landet, er et bevis på at tiden er overmoden for å gi unge større innflytelse over hvem som har politisk makt. Elever ofrer sin egen undervisning i mangel på andre måter å bruke ytringsfriheten sin på. Det er ikke første gang ungdom roper varsko om klimaendringene -  organisasjoner som Natur og Ungdom og Changemaker har gjort det i årevis. Forskjellen på klimastreiken og andre klimaprotester er at ungdom nå ser seg nødt til å skulke skolen for å nå gjennom lydmuren hos pressen og politikerne. Ungdommene er redde, men fylt med kamplyst, og tar til gatene for å gjøre det voksne velgere ikke har klart: Å vekke politikerne fra en oljefyrt dvale. 

 

Dessverre vil de møte flere nikkende “så fint at dere engasjerer dere”, enn konkrete politiske tiltak. Debatten på NRK hvor maktpolitikere måtte stå skolerett for klimastreikere er et godt eksempel. En sending fylt med politikere som var mer opptatt av å framsnakke det lille de har gjort eller vil gjøre for klimaet, enn å lytte til bekymringene fra de streikende. “Dette gir meg troen på fremtiden.” sa Venstres Trine Skei Grande. “Det er veldig bra at du er håpefull for oss, men vi trenger at noe gjøres nå, ellers må vi betale” var det raske svaret fra Carmen Gomez Svanes fra Klimaopprøret i Bergen. 

 

Handlekraften Svanes etterlyser er vi redde at hun fremdeles må vente på. Mange vil ikke se verdien av å bøte på unges bekymringer så lenge bekymringene ikke kommer fra potensielle velgere. 

 

I år er det 100 år siden Norge innførte stemmerett for alle over 25 år. Siden 1919 har stemmerettsalderen blitt senket flere ganger (se faktaboks). Hovedargumentet har alltid vært at at et demokrati er best når flere får delta. 

 

Lenge så det ut til at man gikk mot en ny senking av stemmerettsalderen, blant annet med to prøveordninger hvor man forsøkte stemmerett for 16- og 17-åringer i en rekke kommuner. Vi var mange som så verdien av at også unge skulle ha noe å si for hvem som skulle ta politiske avgjørelser. Evalueringene av prøveordningen viste at de nye, yngre førstegangsvelgerne brukte stemmeretten sin i nesten like stor grad som resten av velgerne. 

 

Men i 2017 stoppet Solberg-regjeringen prøveordningene. Og senest i februar stemte regjeringen, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ned et forslag om å varig senke stemmerettsalderen til 16 år. Kronargumentet fra komitebehandlingen på Stortinget var spesielt: “tiden er ikke inne for å senke stemmerettsalderen til 16 år”. Komiteen mente at 16-åringene var habile og kunnskapsrike nok, men at tiden var ikke moden. Hva betyr det egentlig? At komitémedlemmene var redde for å tape på at flere fikk ta del i demokratiet?

 

Der voksne kan benytte seg av stemmeretten sin for å fortelle politikere hva de bør prioritere, har de fleste klimastreikere ikke den samme muligheten. Til tross for at samfunnet ser på 16-åringer som modne nok til å være bevæpnet og gå på småviltjakt, gamle nok til å være økonomisk ansvarlig, til å ha sex og velge utdanning – så har man laget et demokratisk klasseskille når det kommer til stemmeretten. Fra man er 15 år sier samfunnet at man er moden nok til å måtte stå til rette for kriminelle handlinger, og i ytterste konsekvens, havne i fengsel, men det samme lovverket bestemmer at man skal ha minimalt med innvirkning på hvem som skal lage lovene man kan dømmes for. 

 

De unge klimastreikerne er en tydelig kontrast til politikerne med mest makt. Klimastreikerne kan regne med å få oppleve år 2085. Det vil neppe 58 år gamle Erna Solberg og regjeringen hennes med en gjennomsnittsalder på 47 år. Klimastreikerne vil måtte leve med de langsiktige konsekvensene av dagens kortsiktige politikk: enorme regninger for ras- og flomsikring, masseutryddelse av dyr og insekter, og hav og mat fylt med mikroplast. 

 

Det er på tide å gi unge større innflytelse over sin egen fremtid. Med stemmerett ville de ikke blitt avspist med boller, brus og en klapp på skulderen. Flere politikere ville møtt dem med respekten de fortjener. Potensielle velgere har alltid mye større sjanse for å få viljen sin.