@generasjonen

Beppe Grillos 25 prosent oppslutning under det 
italienske valget er en kulturell revolusjon ledet av en yngre generasjon av Internett-elskere som lever og svever i cyberspace.

Valget i Italia utfordret på mange måter et demokratisk system fundert på en tradisjonell måte å drive politikk på. Mens de etablerte partier satset på TV og papiraviser for å fremme sine politiske budskap, er Beppe Grillos 25 prosent oppslutning uten tvil resultat, blant annet, av en valgkampanje basert på ukonvensjonelle kommunikasjonskanaler: Twitter, YouTube, Facebook, og ikke minst Grillos blogg. Det er grunn til å snakke om en kulturell revolusjon ledet av en yngre generasjon av Internett-elskere som lever og svever i cyberspace. Noen har hentet fram en sammenligning med ’68-revolusjonen. Men er dette virkelig et spontant fenomen som kommer fra sivilsamfunnet?

Det er flere ekstremt positive sider med Grillos Femstjernesbevegelse (M5S). For det første klarte den å mobilisere et bredt lag av italienere som var totalt desillusjonerte med politikken. Hvis dette store antallet borgere hadde blitt sittende på sofaen under valgdagene, ville det italienske demokratiet ha lidd mer enn i dagens situasjon der landet viser seg å være delt i tre (Femstjernesbevegelse, Demokratene, Frihetens Folk) uten klare utsikter for politisk stabilitet. Valgdeltakelsen på 75 prosent, den laveste siden 1948, viser at risikoen for passiv motstand mot demokratiet var reell. For det andre klarte bevegelsen å fornye det italienske parlamentet, med 109 nye deputerte og 54 nye senatorer, derav 36 prosent kvinner og 88 prosent med høyere utdanning. Aldersgjennomsnittet for de 163 nye parlamentsmedlemmer er 39, en rekord i republikkens historie. Det er snakk om godt kvalifiserte og entusiastiske politikere.

Suksessen til bevegelsen er i stor grad en konsekvens av innovativ bruk av sosiale medier, ikke bare for å spre det politiske budskapet, men også for å organisere selve fellesskapet av tilhengere. Det finnes ikke et fysisk hovedkvarter, kun bloggen www.beppegrillo.it. Sympatisører snakker med hverandre gjennom digitale møter og har mulighet til å arrangere lokale meet-ups. Det er ikke rart at en politisk aktør som har det så lett for å håndtere nettet, har trukket til seg særlig unge. Samtidig er programmet interessant lesing (fra miljøspørsmål til nye former for arbeidernes representasjon i bedrifter, fra kamp mot korrupsjon til forsvar av velferdsstaten, fra direkte demokrati til alternative energikilder, fra skattekutt til beskyttelse av Made in Italy), og får således støtte fra eminente økonomer og intellektuelle. I denne sammenheng er jeg likevel mer interessert i bevegelsens historie, natur og interne struktur.

M5S vil presentere seg selv som en spontan bevegelse som har sine røtter i samfunnet og ikke i partihierarkier, uavhengig av tradisjonelle skiller mellom høyre og venstre. Uansett; alle sosiale bevegelser blir født gjennom initiativ fra noen få politiske ledere, og M5S er ikke et uttak. Beppe Grillo, populær standup- komiker i 1980-årene, har drevet med politikk i hele sitt liv. Politisk satire er tross alt en form for politikk, bare indirekte og mer sofistikert, typisk for systemer der elitene er sterke, som i Italia. I dette tilfelle blir politisk satire en sublimering av politikken gjennom personifisering og gjennom å gjøre temaene underholdende, og her følger Grillo i Berlusconis spor. Grillo var i begynnelsen av 1990-årene aktivist i den fløyen av Det kommunistiske partiet som motsto reformprosessen som ledet til den første sentrum/venstre-regjeringen under Prodi. På slutten av 1990-årene begynte han å samle oppslutning rundt sin blogg, i 2005 lanserte han sitt nettverk av Meet-ups for å diskutere politikk, i 2007 kom den første massive mobiliseringen for en folkeavstemning mot den korrupte eliten, i 2008 deltok de første lister inspirert av Grillos bevegelse i lokale valg. I 2009, etter at Demokratene nektet Grillo adgang i deres parti på grunn av klare motsetninger mellom de respektive programmene, stiftet han sitt eget, under sitt navn, etter Berlusconis firmapartimodell. Mellom 2010 og 2012 økte oppslutningen i lokale valg og M5S fikk sin første ordfører i Parma. Etter over tjue år som politisk kommentator gjennom sin blogg, er Grillo i dag en profesjonell politiker som representerer ønsker og interesser til en fjerdedel av den italienske befolkningen.

Grillo er likevel ikke alene. Hans høyre hånd heter Gianroberto Casaleggio. Han kommer fra Olivetti-selskapet i Ivrea, var noen år administrerende direktør i IT-konsulentselskapet Webegg SpA (som Telecom eier), men innsatsen var langt fra imponerende. I 2004 startet han sitt eget firma Casaleggio Associati, som profilerte seg som utviklere av web-strategier og E-salg. Hans medarbeidere kommer alle fra Webegg, det vil si at de har godt innsyn i Italias største kommunikasjonsselskap (Telecom).

En tidligere partner, Enrico Sassoon, er et kjent navn i økonomiske og politiske internasjonale fora, ikke minst finansielle kretser. I 2005 tok Casaleggio Associati ansvaret for Grillos blogg. På hjemmesiden til selskapet kan man på engelsk se videoen «Prometeus», som oppsummerer Casaleggios visjon for framtida: En verden der all informasjon, inkludert menneskenes hukommelse, er digitalisert og styrt av noen få selskaper (Google, Yahoo, BBC, CNN), og det reelle livet er virtuelt. Videoen antyder at i ei nær framtid vil kun selskapet Prometeus lede på det globale digitale og virtuelle markedet. I en annen video, «Gaia», blir det illustrert en ny verdensorden der alle partier, alle religioner og alle ideologier, etter en konflikt av globale dimensjoner, forsvinner under en total og nettbasert makt med navnet Gaia. Da en partifelle av Grillo kom ut med åpen kritikk mot Casaleggios ambivalente innflytelse i bevegelsen, ble han straks kastet ut av Grillo selv. Casaleggio erklærte nylig offentlig at han ønsker fantasien ved makten, i tråd med ’68-erne, men i et intervju med The Guardian presiserte han at han ønsker at M5S skal styre Italia alene.

@revolusjonen minner meg om kjente mønstre fra tidligere oppgjør med det etablerte. Den starter som legitim forakt blant folket mot «korrupte» politikere, «primitive» kommunikasjonsmetoder og «utdaterte» politiske strategier. Folkets indignasjon får styrke takket være en talentfull retoriker som vekker interesse for et visjonært politisk program skrevet av en skjult ideolog. Men også @revolusjonens suksess eller fallitt er til sjuende og sist avhengig, ikke av virtuelle scenarioer, men av konkret politikk. M5Ss politikk i parlamentet vil vise hvordan 
@generasjonen akter å styre balansen mellom visjonær fantasi og pragmatisk realisme. Eller om de i det hele tatt vil bringe alt ute av balanse.