Generasjon Google

Skepsis må bli et eget fag i skolen, og det haster.

På en generasjon er to ting dramatisk forandret i vår informasjonshverdag: tilgjengeligheten av enorme mengder informasjon, og hvor ukritisk den kan publiseres og absorberes. I tidligere generasjoner var leksikon den ubestridte kilde til kunnskap. Leksikon hadde fasiten, og det var bare å slå opp det man lurte på. I leksikon-generasjonens tidsalder var det å søke kunnskapen viktigere enn det å være kritisk. For det som sto i leksikon var riktig – forfattet av fagfolk og kontrollert av fagfeller. I dag er Google den suverene vinneren hva informasjon angår. Men til forskjell fra leksikon taler Google med flere tunger. Google krever mer av oss; rasjonell kildekritikk, forståelse av metodikk og vitenskapelig sans. Den som bruker Google må kunne skille gull fra gråstein.

Den nye informasjonshverdagen kan skape nye vinnere og tapere, og et digitalt klasseskille. Taperne i denne jungelen av nettbasert informasjon er de som svarer på nigeriabrev og lar millionene fare. De som tror at vaksiner gir autisme og de som tror at det hersker noen som helst tvil om at klimaendringene er menneskeskapte. Disse finner sammen i lukkede diskusjonsgrupper, og googler seg raskt fram til bekreftelser på sine feilslutninger. Slik blir de enda fastere i troen.

Konspirasjonsteoretikerne importerer sine teorier rett fra USA. Klipp og lim, og vips så er det Arbeiderpartiet som styrer alt i kulissene, og ikke Monsanto eller Rockfeller foundation.

Vinnerne er derimot de som evner å skille skitt og kanel, og objektive fakta fra subjektive meninger. For dem vil internett være et fantastisk verktøy, som legger informasjonsverdenen for sine føtter. Men det blir stadig flere i den tapende flokken. Det spiller dessverre ingen rolle for folkehelsa hvilke fantastiske gjennombrudd legevitenskapen vil forske fram i årene som kommer, dersom almuen er mer overbevist av effekten av hvetegress, sølvvann og magiske steiner. Mens statskanalen sender kosedokumentarer om Snåsamannen uten et eneste kritisk spørsmål underveis, vil grunnlaget for et offentlig helsevesen bli erodert bort fortere enn du kan stave placebo.

Det skal nevnes at det også finnes mer uskyldige tilfeller av manglende kildesjekk. Flere ganger har jeg sett at folk har delt avisartikler på Facebook, som etter nærmere øyesyn viser seg å være 10–11 år gamle. Videre kan vi le av dem som deler satiriske artikler i fullt alvor, som om det var ekte nyheter. Saken om at det kristne korset som måtte fjernes fra det norske flagget fordi muslimer hadde protestert mot det, gikk viralt. Attpåtil ble det vist et bilde av flaggstengene til kjøpesenteret Amfi Borg i Sarpsborg, med «flagg» uten kors. Dette førte til et korstog (!) av sinte debattanter på internett. Selvsagt var det hele en misforståelse. Vimpler har aldri hatt kors – flagg skal ha kors. Men som Mark Twain en gang sa, «det er lettere å lure folk enn å overbevise dem om at de har blitt lurt.» Du kan bare google det.

Skolesystemet har dessverre ikke tatt konsekvensene av generasjon Google inn over seg. I for stor grad lærer barna å finne informasjon, ikke å være kritisk og analyserende til den. Dagens skolesystem lever for mye i leksikon-generasjonens tidsalder. Man må helt opp på universitetsnivå før man får en grundig innføring i grunnlaget for vitenskapen, i form av x-phil og ex-fac. I disse fagene lærer man det helt essensielle skillet mellom religion og myter på den ene siden, og vitenskap på den andre. Man lærer hvordan man kan tilegne seg ny kunnskap ved å stille naturen spørsmål. Du kan bare google det.

Det finnes riktig nok et lite lysglimt her, med NRKs Folkeopplysningen. Men temaet er tross altfor viktig til å kunne overlates til skarp konkurranse fra mer lettbeint underholdning. Prisen betaler vi allerede, på vidt forskjellige fronter. Den islamske staten rekrutterer bredt blant unge menn som ukritisk lar seg overbevise om at IS har sannheten. Et økende antall foreldre i Norge uttaler at de er negative til vaksiner – en av de største medisinske suksesshistoriene gjennom alle tider. I Europa er den kreasjonistiske skapelsesteorien på fremmarsj og vinner terreng fra den vitenskapelig baserte evolusjons­teorien. Det er i skolevesenet slaget vil utkjempes. Forkjemperne for kreasjonismen vil ha den likestilt med evolusjonsteorien. Ja, sågar Mattilsynet henviser til homøopatisk tullemedisin i sitt høringsnotat om oppdrettslaks. Det er bare å google det.

Alle har selvsagt rett til en mening om alt. Men det betyr på ingen måte at alle meninger er like mye verdt når det kommer til stykket. Selv om tusenvis av høyt utdannede forskere og klimaeksperter fra hele verden kommer til at global oppvarming er en stor menneskeskapt trussel, er det litt for mange som likevel vil la seg overbevise av en drosjesjåfør fra Østfold som har kommet til en annen konklusjon.

Skepsis må bli et eget fag i skolen, og det haster. Som pensum må gjennomgås typiske logiske tankefeil, som for eksempel «b kom etter a, derfor må b skyldes a» (post hoc ergo prompter hoc), personangrepsargumentasjon og irrelevante konklusjoner. Man bør lære om spuriøse sammenhenger, placeboeffekter, og utvikle intellektuelle ferdigheter nok til å skille god argumentasjon fra dårlig. Det bør arrangeres konkurranser mellom barn og unge i å rive i stykker dårlig begrunnet forskning med lite utvalg eller svakt begrunnede konklusjoner. Bare på en slik måte vil vi kunne beskytte grunnleggende vitenskapsforståelse fra å drukne i en avgrunn av ignoranse og moderne overtro.

Aldri må vi la våre barn eller barnebarn falle for den enkle, karismatiske retorikken til en ny Hitler. Det beste forsvaret mot en slik despotisk demagog er evnen – og viljen – til å tenke selv. Tenke rasjonelt og tenke kritisk.

Det er ikke bare å google det.