Bare tre generasjoner etter at Arnulf Øverland skrev «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!» Vi europeere, som i århundrer har vært i konflikt med hverandre. Vi, som i forrige århundre kastet verden ut i to vanvittige kriger som produserte millioner av flyktninger. Vi tåler så vel den urett som ikke rammer oss selv.
Aldri mer krig!
I 1948 samlet 800 delegater fra hele Europa seg til en kongress i byen Den Haag. De diskuterte mulighetene for et politisk samarbeid på tvers av landegrensene. Ett av resultatene var dannelsen av Europabevegelsen. Arnulf Øverland var en av 12 norske delegater. Året etter var han med på å starte Europabevegelsen i Norge. Samtidig tok Europabevegelsen initiativ til å etablere Europarådet, og sådde ideen om et europeisk kull- og stålfellesskap mellom Frankrike og Tyskland. Det som i 1957 ble til De europeiske fellesskap, og som vi i dag kjenner som Den europeiske union. Parolen var Aldri mer krig!
Fred og fellesskap
Denne uken kommer boken «Fryktens kontinent – hvordan europeerne begynte å stole på hverandre» på norsk (Frekk forlag). Den er skrevet av den spanske journalisten og sosialisten Victoria Martín de la Torre. I innledningen gjengir hun en erklæring fra Haagkonferansen om at «Menneskelig verdighet er Europas største bragd, frihet hennes sanne styrke. Begge to står på spill i denne kampen. Vårt kontinent trenger enhet ikke bare for å frelse de friheter vi har vunnet, men for at de skal nå alle mennesker». Hun ønsker å vise hvordan fem av dem som stod sammen for et nytt Europa etter den andre verdenskrig, markerte at fred og fellesskap overgikk personlige og ideologiske motsetninger: «De klarte å bygge tillit nok til å innlede tidenes mest vågale politiske eventyr», skriver Torre.
Verdier og normer
I dagens Europa er det bare Tysklands forbundskansler Angela Merkel som er i nærheten av det format og det mot hovedpersonene i Torres bok utviste, i en tid da fremmedfrykt og nasjonalstatlig skepsis må ha vært langt mer fremtredende enn i dag. Hvordan klarte de politiske lederne etter den andre verdenskrig å bygge tillit på tvers av nasjonalstatlige grenser? Ifølge USAs tidligere utenriksminister, Henry Kissinger, fordi de hadde fått sine verdier og normer formet i årene før første verdenskrig. De kjente til et Europa med en felles kulturell arv sterkere enn de konfliktene som splittet de europeiske nasjonalstatene i det tyvende århundre (Harvard Gazette mai 2015).
Vi må ikke sove!
Dagens politiske ledere hadde sine formative år i en tid preget av parolen Aldri mer Krig! Hvorfor klarer ikke de å finne frem til felles politiske løsninger på våre utfordringer? Hva har vår generasjons politiske ledere lært? «Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør! De puster på hatets og ondskapens glør!»