Guri Melby, elever velger ikke skoler. De velger blant studietilbud på en skole nært seg, og som fortrinnsvis er dimensjonert ut ifra det lokale næringslivets behov.
Tømmer du distriktene for elever, legger du ned de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
Les også: «Et karakterbasert opptak betyr at mange ikke kommer inn på nærskolen sin»
Da jeg var ung og gjorde noe dumt, eller bare sto og så på at noe gikk galt, kunne min far ha sagt noe sånn som:
«E håpe du har salt nedi lomman så ikkje fingran dine rottna opp. Få di tel helsikke opp derifra å gjær nå’ tel gagns.»
Allerede i 2016 kom Utdanningsdirektoratet (Udir) med rapporten «Gjennomgang av det yrkesfaglige studietilbudet». Rapporten ble lagt fram som en anbefaling til Utdanningsdepartementet (nåværende Kunnskapsdepartement), hvor det blant annet står følgende:
«Innflytelse fra partene i arbeidslivet eller andre interessemiljøer i dimensjonering og opprettelse av skoletilbud av små og særlige kostbare tilbud, herunder å sikre at skoletilbudene støtter opp om regionale og nasjonale satsinger og næringsbehov.»
I en pressemelding fra regjeringen 14.10.2019 sto det at «regjeringen fortsetter satsingen på yrkesfag og deler nå ut 16 millioner kroner til et prøveprosjekt gjennom Kompetansepluss-ordningen. – Vi må ruste folk for fremtidens arbeidsliv. I 2030 kan vi mangle 100.000 fagarbeidere.»
Skolenes landsforbund mener at det prøveprosjektet er for lite.
Les også: Melby avviser kritikken – gir fylkespolitikerne ansvar for inntaksbråk
Skal man virkelig følge opp rådene fra Udir, om å lytte til partene som ber om at det lokale næringslivets behov skal ivaretas, må det med «kirurgisk presisjon» tilføres økonomiske midler til nettopp å opprettholde yrkesfagtilbudene over hele landet.
Nå legges det ned linjer som år etter år har levert ut lærlinger til lokalt næringsliv, men som nå ikke lenger vet hvor de skal få tak i nye lærlinger. Et eksempel er fra mitt eget hjemsted, industrikommunen Mo i Rana, hvor faget mur og betong legges ned fra neste år av.
Dette er altså Nord-Norges tredje største by med et aktivt næringsliv og mange store entreprenører, som har tatt imot mange lærlinger blant annet i betongfaget. Entreprenørene er nå svært bekymret fordi de vet at de ikke vil klare å få lærlinger til å flytte til Mo i Rana.
De elevene som kunne tenke seg å søke på et tilbud, søker i stedet noe annet i nærheten av der de bor.
Les også: – Vi har ei regjering som går til krig mot elever, næringsliv og lokalsamfunn
I stedet for å gjøre noe med det, har regjeringen stått med begge hendene i lomma og sett på at vi vil komme til å mangle fagfolk i fremtiden. Samtidig har de vært så sentraliseringsblinde at de ikke evner å ha sett konsekvenser av egen politikk. Eksempelvis med såkalt «fritt skolevalg», eller karakterbasert inntak.
Fritt skolevalg slik statsråden fremstiller det, gir ikke i realiteten elevene flere valg, men bidrar til at elevene tvert imot ender opp med å ikke ha et annet valg enn å velge blant det som finnes nærmere seg. Om det virkelig er ett område akkurat nå Skolenes landsforbund virkelig ville ha ønsket en sentral regjeringsstyrt hånd på, er det nettopp å sikre at yrkesfagene vernes som tilbud der hvor både lokaler og kompetanse finnes i dag.
Vi har ikke råd til å miste flere yrkesfagplasser fordi stykkprisfinansieringen gir den lov til å rive ned tilbudene.
Les også: «Dette vil sparke beina under fellesskolen, slik vi kjenner den»
Igjen og igjen er det yrkesfagopplæringen som har måttet betale prisen for at regjeringens kuttkrav overfor fylkeskommunene skal gjennomføres. I disse dager samles flere fylkesting og vedtar store kutt i nettopp yrkesfagtilbudene rundt om i landet. Det hjelper svært lite med fritt skolevalg når de videregående tilbudet raderes ned til lokale krisenivåer.
Skolenes landsforbund ber statsråd Guri Melby om virkelig å tenke seg om igjen dersom hun tenker at det er skoler elevene velger. Nei, det er ikke det! Elevene velger fag som tilbys på skoler som er nærmest, og da må hun sørge for at skolene berger de fagene som skolene både har plass til, og lærerkompetanse til å gi. Og som styrker lokalt næringsliv.
Norge vil ha for få med yrkesfaglig bakgrunn fra videregående i årene som kommer. Det viser ferske tall i en ny rapport fra SSB publisert 9. november i år. Nå må Guri Melby gjøre «noe til gagns», stoppe utraderingen av yrkesfag, og sørge for at ingen av fylkeskommunenes forslag til nedlegging av yrkesfag skjer på hennes vakt.
Det er denne type nasjonal styring vi trenger!