Fremtidens kulturutdanning

Høsten 2017 ble Liedutvalget satt ned, og nå til høsten skal de levere sin hovedinnstilling. Der vil de presentere sine forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring.

Men selv om den første delrapporten fra utvalget faglig sett var solid og grundig, er vi veldig bekymret for framtiden til den kunstfaglige videregående linjen; Musikk-, dans- og dramalinjen.

Å utdanne seg i et kunstfag krever utallige timer egenøving, tilrettelagt undervisning – gjerne i mindre grupper eller som enetimer. For eksempel så er det bred konsensus i musikkmiljøene både nasjonalt og internasjonalt at en som ønsker å utdanne seg som utøvende musiker må ha lagt ned minst 10.000 timer med øving på sitt instrument før fylte 18 år. Da sier det seg selv at 35 timers undervisning i uka, pluss lekser og oppgaver i alle fag, kan oppleves som overveldende for mange. Vi mener derfor at det med fordel kan skjæres ned på antall timer i fellesfag for MDD-elevene slik at det på musikk frigjøres tid til øving. Danse- og dramaelevene kunne med fordel hatt mer tid til utøvende programfag i dans og drama.

Om vi skal starte ett sted mener vi at både matematikk i vg2 og geografi i vg 2 kan gjøres valgfritt for elever på MDD. I tillegg mener vi at fellesfaget historie kan slankes, i kombinasjon med at de «kunstneriske» historiefagene på MDD justeres slik at sammenhengen mellom kunsthistorie og annen historie gjøres tydeligere. Dette vil etter vårt syn styrke både de kunsthistoriske og allmennhistoriske kunnskapene hos elevene.

For våre fag er den nåværende strukturen med femtimersbolker sterkt hemmende for fagenes egenart og en fornuftig fordeling av det faglige innholdet. Dette var et sterkt omdiskutert grep da det ble innført, og har ført til mye frustrasjon, unødvendig byråkrati og en faglig uhensiktsmessig tilpasning til et system som for mange virker både kunstig og meget lite tilpasset en kunstfaglig virkelighet. Bare det at hovedinstrumentfaget – som for mange musikkelever er selve kjernen og poenget med den utdanningen er i gang med – ikke er eget fag med egen vurdering og egen karakter, oppleves sterk uheldig.

Så er vi positive til at Liedutvalget har tatt tak i problematikken rundt obligatorisk fremmedspråk, noe som vi tidligere har påpekt overfor både politikere og departement. Gjeldende ordning ødelegger fordypningsmuligheten for elevene på musikk, dans og drama som ikke har tatt fremmedspråk på ungdomsskolen, dvs de er tvunget til å ha språk over tre år og er derfor forhindret fra å bruke tiden på sitt kunstfag i stedet. Vi er også kritiske til en ordning som legger opp til at elever tidlig i ungdomsskolen må gjøre valg som de høyst sannsynlig ikke overskuer konsekvensene av.

Vi mener også at fellesfag i den studieforberedende opplæringen ikke trenger å være ensrettet like. Fellesfag kan i større grad tilpasses den studieforberedende retning elevene har valgt, og samspille med beslektede kompetansemål og temaer i programfagene. Dette vil føre til mer faglig fordypning, mulighet for dybdelæring og større motivasjon for å tilfredsstille de krav som stilles av høyere utdanning om å være studieforberedt.

Det er viktig å poengtere at alle fag i en studieforberedende utdanning er likeverdige når det gjelder hva som gjør en elev studieforberedt. Vi tror ikke at gjennomgang av f.eks. et historisk emne gjør elevene mer studieforberedt om det blir gjennomgått i et fellesfag enn i et programfag. Dermed er det nærliggende at en vurdering av strukturen i videregående opplæring også innebærer at en ser nøye på forholdet mellom programfag og fellesfag, både når det gjelder innhold og timetall.

Vi vil derfor oppfordre Liedutvalget til å gjøre de modige og nødvendige grepene et samlet fagmiljø på MDD-linjene mener er til det beste for både elevene, lærerne og for framtidas kunst- og kulturliv.