Kultur

Fredsbevegelse på ville veier

Bombingen i Palestina viste oss igjen krigen i all sin gru. I en slik situasjon er det viktig med en oppegående fredsbevegelse. Dessverre har jeg i senere år sett tendenser til at den en gang så oppegående fredsbevegelsen er på ville veier.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Her er det naturlig å starte med litt om meg selv og bakgrunnen for mitt eget politiske engasjement. Den saken som virkelig bidro til å vekke meg politisk på 80-tallet var nemlig kamp mot en mulig atomkrig og et engasjement for at man skulle satse på dialog fremfor kald krig. Jeg var mer eller mindre født inn i fredsbevegelsen, og har alltid hatt et pasfisistisk livssyn. Jeg mener fremdeles at krig som konfliktløser er galt og atter galt. Det er mitt grunnsyn.

Så hvorfor da skrive et innlegg som kritiserer fredsbevegelsen? Jo, fordi jeg dessverre har sett tendenser til at fredsbevegelsen tyr til irrasjonelle argumenter. Engasjementet mot krig har i senere år blitt utfylt av konspirasjonsteorier og av og til direkte antidemokratiske holdninger. Dessuten er det tilløp til mangel på balanse. Man finner enkelte man er veldig ivrig på å kritisere, og så glemmer man andre parter. Slik var det vel kanskje tildels under den kalde krigen også, men da var det naturlig fordi vi selv var deler av vesten og følte vi hadde politisk innflytelse over vesten, mens det var lite vi kunne gjøre med f.eks. Sovjetunionens atomopprustning.

Men det verste er ikke ubalansen, men de latterlige konspirasjonsteoriene. Det er helt greit å være imot Afghanistankrigen og "War on Terror". Det er jeg også, ikke minst fordi sistnevnte er en slags konstruert "krig" som er umulig å vinne, og som tvert imot bare fører til flere terrorister så lenge man fører den. Men kritikken av krigen blir bedre hvis man har fakta på plass. Det er faktisk et faktum at Afghanistankrigen er anerkjent av FN som en lovlig forsvarskrig, og derfor ikke kan anses som i strid med folkeretten. Det er også et faktum at så lenge Norge er medlem av NATO (noe jeg er imot, og det er nok de fleste i fredsbevegelsen, men ikke "folk flest") så er vi da forpliktet å delta i en krig som USA har fått rett av FN i at er en forsvarkrig etter å ha blitt angrepet av en ytre fiende. Som USAs allierte er vi nemlig forpliktet til å være med i den krigen. Irak stiller seg helt annerledes, men Afghanistan-krigen har FN-mandat, og det samme hadde også den heldigvis svært kortvarige og begrensede militæraksjonen for å hjelpe opprørerne i Libya i 2011.

Og som ikke det er nok så ser man de mest hårreisende påstander fra enkelte i fredsbevegelsen om USAs motiver for disse krigene. Det er naturligvis olje, olje og atter olje. Ja, og? Kan dere dokumentere det? Eller er det bare konspirasjonsteorier? Såvidt jeg vet har USA og NATO begrunnet krigene sine med helt andre begrunnelser, så om det er sånn at det egentlig er olje som er grunnen så kan det jo kanskje være greit å dokumentere det? Wikileaks - trass i tidenes mest vellykkede lekkasje av amerikanske militærhemmeligheter - har ikke klart å avduke slike motiver.

Og da har jeg ikke tatt med alle de som for å skaffe seg et grunnlag for å betvile det folkerettslige grunnlaget faktisk beskylder USAs ledere for selv å ha drept 5000 mennesker 11. september 2001 for å få et påskudd for å gå til oljekrig mot Afghanistan - en krig som i realiteten la kjepper i hjulene Bush sine planer om Irak-krig (for Saddam var øverst på hans dødsliste, ikke Bin Laden) . Jeg skulle tro folk i fredsbevegelsen var for fornuftige til å tro på sånt konspiranoid vrøvl, men ser dessverre oftere og oftere tendenser til at de ikke gjør det. Ja, selv en gang så oppegående krigsmotstandere som Johan Galtung og Berit Ås har dessverre rotet seg inn i denne røra.

For meg er dette en trist utvikling. Krig er grusomt, krig er forferdelig, og det er riktig å bekjempe krig som virkemiddel. Krig løser nemlig aldri noe, og enhver militær seier er bare en skinnseier da den ikke fjerner selve den voldelige konflikten. Da er det synd at de som på en rasjonell måte kunne argumentert for andre virkemidler - for de finnes alltid - mister sin troverdighet og seriøsitet fordi de har rotet seg inn i konspirasjonsteorier og annet irrasjonelt rør.

Mer fra: Kultur