Framtiden i våre henders lyntog

Jeg deler Framtiden i våre henders målsetting om å utvikle samfunnet i klimavennlig og distriktsvennlig retning. Men lyntog, er det klimavennlig og er det god distriktspolitikk? Nei.

Høyhastighetsutredningen viser at lyntog mellom de store norske byene kan komme til å koste opp mot 1000 milliarder kroner. Det er et bredt grønt flertall for en slik satsing, og en organisasjon som Framtiden i våre hender (FIVH) argumenterer for at lyntog på lang sikt er klimamessig bærekraftig og bedre for distriktene enn fly. Jeg deler FIVHs målsetting om å utvikle samfunnet i klimavennlig og distriktsvennlig retning. Men lyntog, er det klimavennlig og er det god distriktspolitikk? Nei, og FIVHs engasjement i denne saken er interessant, for her står organisasjonen for et grelt misforhold mellom mål og midler som sier noe om hele togdebatten.

For det første: Er lyntog mer distriktsvennlig enn biler? Neppe. Lyntogene stopper på maks fem-seks stasjoner mellom hovedstedene. Biler går til hver minste avkrok. I de fleste av disse avkrokene er bilen helt nødvendig for å sikre bosetningen. Men også de som bor ved en framtidig lyntogstasjon vil trenge bil til en rekke formål som toget ikke dekker. Dermed må også disse beboerne kjøpe bil, og veinettet må bygges og vedlikeholdes. Hvis vi ikke skal legge ned distriktene må vi vedlikeholde og bygge gode veier både til det store flertallet av steder utenfor toglinjene, og til togstasjonene.

For det andre: Er lyntog mer klimavennlig enn biler? Jeg tviler. Det tar noe sånt som 60 år før byggingen av høyhastighetstog blir «klimanøytralt», fordi selve byggingen krever store utslipp. Lenge før det kommer alle biler til å gå på strøm (hydrogen eller batteri). I år starter Tesla motors masseproduksjonen av den første helelektriske femseters familiebilen, Model S, med mulighet for to ekstra barneseter bak. Det blir en bil som kan kjøre inntil 480 km på én batteriladning. Den er en dyr luksusbil, slik alle nyvinninger er. Men når de første utviklingskostnadene er tjent inn, kommer volumet og folkemodellene. Jeg er ganske sikker, innen ti år har alle store bilprodusenter fulgt etter. Disse elektriske bilene kommer til å bebile norske veier og norske distrikter.

Vi behøver bare å øke produksjonen av (fornybar) strøm med 5 % for å forsyne en elektrifisert norsk bilpark. Nesten alle utslipp knyttet til framtidens elbiler kommer derfor til å være knyttet til produksjonen av dem, ikke bruken. Og siden lyntogene ikke kommer til å redusere det allmenne behovet for å eie en bil, kommer disse togene heller ikke til å redusere framtidens utslipp.

Det er for øvrig verdt å merke seg at det koster 10.000 kroner å bygge en ladestasjon for elbiler. Hvis staten bygger ti ladestasjoner på hver av dagens 1770 bensinstasjoner i Norge, bare som et anslagsvis behov, så vil dette koste 177 millioner kroner. Altså 0,17 promille av prisen for lyntogene.

For det tredje: Er lyntog mer distriktsvennlig enn fly? Jeg tviler igjen. Hvis lyntogene skal lykkes som klimapolitisk virkemiddel, så må de utkonkurrere flyene på de samme strekningene. Da kommer det til å gå dårlig også med rutenettet på kortbanene langs kysten. Hvis for eksempel en sauebonde fra Helgeland ikke kan fly nesten direkte Sandnessjøen – Oslo, men må fly til Værnes, ta flybussen inn til Trondheim sentrum og så sette seg på lyntoget, så kommer både prisen på reisen og tiden den tar til å øke strekt. Det skal mye til at Widerøe (og flybussen) overlever en slik situasjon.

For det fjerde: Er lyntog mer klimavennlig enn fly? Ja, antakelig, etter at utslippsutgiftene ved byggingen er spart inn. For flyene blir ikke elektriske. Så kanskje det er derfor vi skal bygge lyntog? Vi må da også forutsette at dette på sikt følges opp av alle land, slik at nesten all luftfart avvikles. Vil vi det? Det første vi må vurdere er hvor mye klimagassutslipp vi sparer. I Norge, hvor vi flyr mye, står flytrafikken for ca. 7,5 % av utslippene. I verden står de for 2 % av utslippene.

Det andre vi må vurdere er hva flytrafikken betyr for oss. Jetflyene har betydd mer for globalisering enn noen annen teknologi. De er uten tvil den viktigste teknologien vi har for å skape en global bevissthet og et globalt interessefellesskap. De er et uvurderlig middel for å integrere mennesker som har interessekonflikter, og som må etablere gjensidig tillit. Menneskene trenger den gjensidige tilliten, blant annet fordi de skal finne felles løsninger på felles problemer, så som klimaproblemet. Og de trenger den gjensidige tilliten og fellesskapet som skapes når den jevne pakistanske nordmann knytter Norge og Pakistan sammen i et interessefellesskap, som storpolitikken må ta hensyn til.

Det tredje vi må huske, er at CO2 i atmosfæren er et næringsstoff. Det er som med gjødsel; det er overgjødsling som er et problem. Når vi har elektrifisert bilene og båtene (begge Color Lines Kielferjer er snart elektriske), og faset ut kullkraften til fordel for atom/sol/vind, så står vi igjen med flyene, og 2 % av dagens utslipp. Da har vi ikke lenger et utslippsproblem. Litt mer CO2 i atmosfæren øker planteveksten og plantenes toleranse for varme. Og havets kompliserte opptak og utslipp av CO2 til atmosfæren kan mer enn kompensere for de begrensede utslippene fra flytrafikken alene. FIVHs påstand om at vi må nå null utslipp er like tvilsom som «klimaskeptikernes» påstand om at dagens utslipp ikke er noe problem. Jetflyene er kanskje den ene teknologien vi skal reservere for de CO2-utslippene vi kan koste på oss, når vi har fjernet den overdosen vi nå pumper ut.

Så hvem er det som tjener på FIVHs ønske om å bygge lyntog i Norge? Ikke Helgelands sauebønder, som produserer den kortreiste maten FIVH gjerne vil ha. De som tjener mest på lyntogene er de som i dag reiser mest med fly i Norge. I første omgang de som pendler Oslo-Stavanger, siden den strekningen trekkes fram som den første som bør bygges ut. Altså i første omgang den oljerelaterte industriens ingeniører og forretningsfolk. De kan sitte komfortabelt og jobbe hele veien, online med kolleger. Jeg kan skjønne at disse pendlerne drømmer om å slippe Gardermoens jevnlige stress, men jeg skjønner ikke hvorfor Framtiden i våre hender har gjort seg til denne gruppens advokater.