Kjersti Kjerschow Lohne. Psykologspesialist i barnehabilitering, tidligere PP-rådgiver
Gutter gjør det dårligere enn jenter på skolen og nå vil regjeringen og Stoltenbergutvalget finne ut hvorfor dette er verre i Norge enn i andre land (https://www.nrk.no/norge/stoltenberg-utvalget-legger-frem-rapport-om-kjonnsforskjeller-i-skolen-1.14245489). At vi har fått mer stillesitting og teori, blir ikke løftet frem som en sannsynlig forklaring.
Som psykolog har jeg vært i mange klasserom i norsk skole. Jeg har sett gutter og jenter som ikke tilpasser seg eller trives med skolens krav til konsentrasjon, stillesitting og forventet faglig fremgang. Dette er ofte barn med normalt resultat på intelligenstester.
Politikerne vil at barna skal lære mest mulig og det er flott: Jeg er enig i at rask læring er en god ting. Men jeg er redd vi har fått for mye fokus på skrift og teori, og dermed skaper skoletapere: Har man glemt at barn har ulik modningstempo, ulike interesser og medfødte egenskaper? Vi trenger flere arenaer der sent modne barn eller barn med mer muntlige, praktiske eller estetiske talenter kan blomstre, ellers frarøves de byggesteiner i selvtillit og identitet.
Men har virkelig skolen blitt mer teoretisk?
Timeantall til teorifag har økt (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2014-7/id766593/), og lesing, skriving og regning er innført i alle muntlige og praktiske fag (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/).
Med økt fokus på det skiftlige i samfunnsfag, er det ikke lenger nok å være kunnskapsrik og muntlig sterk i faget. I gym leses det fagtekster.
Nå vet vi at det å knipe inn på leken og fri fysisk utfoldelse gjennom Seksårsreformen, ikke har gitt barna mer kunnskap (https://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2008/02/reform-97-stor-reform-med-liten-virkning).
Det er ikke rart om økt stillesitting og teori påvirker guttene. På gruppenivå er gutter mer fysisk aktive og evnen til selvregulering modnes senere (https://www.aftenbladet.no/meninger/i/gLQ21/Jenter-er-flinkere-enn-gutter-til-a-regulere-egen-atferd.) I tillegg er mange gutter mest interessert i tekniske og praktiske fag (yrkesfag), som ikke prioriteres i grunnskolen.
Det er lett å tillegge barn problemer når det er forventningene våre det er noe galt med, som når flere barn født sent på året får ADHD-diagnose
(https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwiq1bzVk__dAhXDECwKHbj_C5wQFjABegQICBAB&url=https%3A%2F%2Fforskning.no%2F2017%2F05%2Fmest-adhd-blant-desember-barna&usg=AOvVaw1sbToc1sM0f2Oawn7ZMYcZ).
Barna er ikke tomme hylstre som kan fylles med kunnskap; de er levende, aktive, nysgjerrige , forskjellige, ivrige, kreative. Tapt læringsglede, selvtillit og selvfølelse hos den store andelen som sliter med å følge normen i skolen, gir enorme tap for samfunnet i form av psykisk uhelse og tapt arbeidskraft. Vi må lytte til barn, foreldre og fagfolk som forteller om en stressa hverdag, der kravene fra skolen gjør at de bli syke av det.
Jeg håper lærere og skoleledere har styrke til å justere kursen når planer og ambisjoner går på tvers av enkeltelevers og klassers behov. Inntil videre er jeg glad for å vite om alle de dyktige lærerne med tro på seg selv som gjør en utmerket jobb for barna våre. Mange elever opplever ikke det store presset og trives på skolen takket være gode pedagoger.
Klasserommet bør ikke være en arena som skaper vinnere og tapere i et stramt teoretisk hesteløp. Skolen bør dyrke mange typer talenter som skaper mange ulike vinnere. Ellers taper vi alle sammen.