Andy Warhol hadde kanskje rett da han sa at i fremtiden, vil alt og alle kunne få 15 minutter med oppmerksomhet og berømmelse. Det var i 1968. Med dagens teknologi og sosiale medier, ser vi stadig større tendenser til dette. Og de 15 minuttene kan ende i enten deilig suksess, eller katastrofe.
Bruker du noen timer på internett i løpet av uka, vet du sikkert hva det betyr at noe går «viralt», eller å «break the internet» slik det også heter. Det er betegnelsen på når noe er blitt delt, sett og likt så mye at det sprer seg raskt på ulike sosiale medier og når mange mennesker på kort tid.
Alt kan gå viralt, når som helst – uansett hvem som er avsender. Om du har kun 100 Facebook-venner eller er skuespiller og har flere tusen følgere. En meme, som er samlebetegnelsen på humoristiske bilder, videoer og andre uttrykk, en filmsnutt av en katt som skvetter av en agurk, en hund som svømmer ut i vannet etter sin eier fordi den tror hun drukner, et bilde folk tolker forskjellig – som kjolen noen mente var hvit og andre mente var blå, en morsom danseutfordring som flere prøver seg på, filmer og legger ut, eller et blogginnlegg der du etterlyser kjæreste.
Amerikaneren Mason Ramsey ble raskt kjent som «Walmart yodelling kid» etter en sangvideo som ble mye delt. Da en fremmed tok bilde av Alex Christopher LaBoeuf på jobben hans fordi hun syntes han var kjekk, trendet hashtaggen #AlexFromTarget. Snart hadde han over 500.000 følgere på Twitter. Begge guttene endte opp på The Ellen Show på TV.
Det kan gi en karriereboost å gå viralt. Du kan få opp til flere tusen nye følgere og større publikum, du kan til og med bygge business av det. Men det går ikke alltid bra. Ett av de største problemene med sosiale medier i dag, er nettopp det at alt kan spinne avgårde med voldsom kraft. Det er kanskje ikke et problem at kattevideoer er overalt på Instagram, men hva med når det er babyer, barn og voksne som ikke har samtykket til det? De går fra å ha en helt vanlig hverdag til å bli en hashtag eller meme som trender verden over. Ufrivillig blir de kjendiser og offentlige personer over natten.
Ett av de ferskeste eksemplene på dette, og som har skapt mye debatt i amerikanske medier de to siste ukene, er hashtaggen #PlaneBae. Bae er gatesjargong for kjæreste. Skuespiller Rosey Blair og ektemannen skulle fly til Dallas da de begynte å dokumentere flørtingen til to fremmede passasjerer på raden foran. De lagde en Twitter-tråd og en Instagram-story med tekst og sensurerte bilder der de siterte kvinnen og mannen. Det hele virket søtt og koselig i begynnelsen, til det tok en dyster vending. Kvinnen og mannen ble raskt identifiserte av ivrige Twitter-brukere. Kvinnen som hadde gjort alt for å bevare sitt eget privatliv, ble shamet og hetset, mens mannen ble hyllet, da det ble klart at de dro på flyets toalett sammen.
Man får vondt i magen av å lese hvordan kvinnen i kjølvannet av flyepisoden ble identifisert av hetsere. Hun måtte derfor fjerne alle sine kontoer på sosiale medier. Twitter-meldingene og den påfølgende tråden var det ingenting uskyldig ved. Det var ikke søtt, ikke romantisk. Det var en ekkel og potensielt farlig utlevering av to uskyldige. To liv var blitt gjort til underholdningsinnhold i sosiale medier. De var blitt clickbait, agn for grafsende nysgjerrige. Det er som tatt ut fra en dystopisk TV-serie som «Black Mirror».
Å rapportere direkte fra situasjoner der folk flørter, er på en første date eller gjør det slutt offentlig, er blitt helt vanlig. Det skjer på Snapchat, Instagram, Facebook, YouTube og Twitter. For noen et mareritt, for andre brukes oppmerksomheten som en vei til berømmelse. Andre oppsiktsvekkende eksempler er bilder og videoer av babyer som florerer på nett, delt av ukritiske foreldre, eller barn helt ned i 12 års-alderen som har Instagram-kontoer styrt av deres foreldre som legger ut modellbilder av dem i sminke og trendy klær. Det hele gir grunn til bekymring.
Kvinnen i #PlaneBae sa det best da hun brøt stillheten etter det hun ble utsatt for: Dette bør være en advarsel om verdien av personvern, identitet og privatliv i den digitale verden.
Den uetiske eksponeringen av helt tilfeldige mennesker i hverdagen, er åpenbart en trussel mot personvernet. Alle kan plutselig blande seg inn i ditt privatliv. Ditt samtykke, eller mangel på det, forsvinner i et hav av likes og delinger. Flere bør tenke på dette før de trykker «del».
Hvor går grensa for hva som er greit å dele om andre på sosiale medier? De etiske og moralske grensene tøyes og brytes for egne eller andres 15 minutter med berømmelse. Kanskje kan to elskere på et fly være et kontrapunkt for en destruktiv og farlig trend.