Fra Sagene til Sanaa

I kriger rundt om i verden i dag, opptar og bruker nasjonale væpnede styrker og ikke-statlige væpnede grupper skoler til militær innsats.

Olav Brakstad, som nå er i 90-årene, fortalte meg om den dagen i 1940 da tyske soldater flyttet inn på skolen hans på Eidsvoll, der de brukte noen av bygningene til feltsykehus og klasserommene som sovesaler. Olav minnes fortsatt at han så lastebiler stanse foran skolen og soldater som losset lik inn i skolens lagerrom: «Jeg husker fremdeles godt at jeg gjennom vinduet kunne se alle likene med avblåste ansikter og lemmer, min første dystre konfrontasjon med krigens brutalitet.»

Olav har fremdeles et bilde, tatt av en venn etter at tyskerne flyttet ut av skolen, som viser soldatenes køyesenger i lærernes og rektors rom.

Jeg gjenkjente hendelsen umiddelbart. Ikke fra Norge under nazistenes okkupasjon, men fra India for bare noen få år siden da jeg besøkte en skole i hjertet av konflikten mellom regjeringen og de maoistiske opprørerne. I landsbyen Kasma, i delstaten Bihar, besøkte jeg en skole der sikkerhetsstyrkene hadde tatt over to av skolens 15 klasserom som base for sine antiopprørsoperasjoner. Også der fant jeg rom beregnet på undervisning som i stedet var fullpakket med provisoriske senger for soldater.

I Kasma var skolens rektor fortvilet da jeg møtte ham. De lokale myndighetene hadde gitt skolen hans øremerkede midler for å gi stipend til 200 jenter som ikke kom på skolen på grunn av fattigdom eller tidlig ekteskap, for å få dem tilbake på skolebenken. Men dessverre ville ikke jentenes foreldre la dem gå på skolen på grunn av de ni væpnede mennene som nå bodde i noen av klasserommene, av frykt for at de kunne bli trakassert eller misbrukt.

Nylig fant jeg et barnemaleri fra 1944 av Randi Lind. Hun var elev på Sagene skole i årene under den tyske okkupasjonen. Maleriet viser en soldat med et hakekors på hjelmen som står rak med en rifle slengt over skuldrene foran en barriere av piggtråd på skoleporten. Igjen ble jeg umiddelbart grepet av minner.

Veisperringen utenfor skolen minner om en skole okkupert av utbrytersoldater fra hæren i Jemens hovedstad, Sanaa, som jeg besøkte i 2011-2012 under opprøret i landet. Piggtråden rundt skolen minnet meg om en skole jeg besøkte i det sørlige Thailand, hvor paramilitære styrker hadde stilt seg opp langs klasserommene. Og soldaten ved skolens inngangsparti minnet meg om en skole jeg besøkte for bare to måneder siden i Den demokratiske republikken Kongo. Noen ganger gir historier gjenlyd over hele verden også.

I kriger rundt om i verden i dag, opptar og bruker nasjonale væpnede styrker og ikke-statlige væpnede grupper skoler til militær innsats. I minst 24 land med væpnet konflikt siden 2005, har skoler eller universiteter blitt overtatt og omgjort fra læresteder til kampplasser. Dette er flertallet av land med væpnet konflikt i denne perioden. Skoler er blitt brukt som kaserner, baser og våpen- og ammunisjonslagre, for å trene soldater, og til å anholde og torturere folk. Noen ganger blir kun deler av skolen tatt over, mens studentene prøver å fortsette studiene, ofte bokstavelig talt i skuddlinjen. Disse skolene er blitt angrepet av fiendtlige styrker som har skadet eller til og med drept elever og lærere.

Andre ganger okkuperer soldatene hele skolen, og elevene blir fullstendig fordrevet fra studiene sine. Disse bygningene er også blitt utsatt for angrep som har skadet eller ødelagt vital infrastruktur, nødvendig for å utdanne kommende generasjoner og forberede dem på et samfunn uten konflikt.

Men selv om historiene gir gjenlyd over tid betyr ikke det nødvendigvis at de må vedvare.

Forrige uke, i FN i New York, ga Norges minister for internasjonal utvikling, Heikki Holmås, og FNs generalsekretærs spesialrepresentant for barn og væpnet konflikt, Leila Zerrougui, uttrykk for at det er på tide å avslutte praksisen med militære styrker som bruker skoler. Spesielt ba de alle land om å gi sin tilslutning til, og innlemme i sin militære doktrine, nye internasjonale retningslinjer som oppfordrer militære styrker til å unngå å bruke skoler til militær innsats, og som kan minimere de negative konsekvensene av militær virksomhet for studentenes utdanning.

Dersom Norges kommende regjering gir sin tilslutning til nye internasjonale retningslinjer for å beskytte skoler og universiteter mot militær bruk under væpnet konflikt, og lover å innlemme disse i landets militære doktrine og politikk, vil det være å ta et viktig skritt for å vise andre land at slik oppførsel er farlig og unødvendig.

Og dermed kan Norge bidra til at en liten, men forferdelig hendelse fra fortida ikke blir gjentatt andre steder.