På kvinnedagen i år lanserte EU-kommisjonen sin handlingsplan for bærekraftige investeringer. Med dette initiativet er ansvarlige investeringer i ferd med å gå fra å være en nisje til å bli en del av mainstream. Målet er å gjøre det enklere for finanssektoren å bidra til bærekraft.
Å flytte investeringer fra fossilbaserte og ikke-bærekraftige til fornybare og bærekraftige prosjekter er av avgjørende betydning for å oppnå FNs bærekraftsmål. Et investorfokus på bærekraft har et enormt potensial for å påvirke beslutningstakerne i næringslivet til å legge større vekt på å skape langsiktige bærekraftige verdier gjennom krav om bedre risikostyring og større åpenhet. Dette er en viktig motvekt til presset for kortsiktig maksimering av avkastning til investorene.
For å gjøre det enklere å flytte investeringer til bærekraftige prosjekter vil EU sørge for at det lages et system for å klassifisere hvilke prosjekter som er bærekraftige. Dette skal skje allerede i 2019. I første omgang skal man se på reduksjon av klimagassutslipp, og deretter klimatilpasning og andre miljøproblemer og sosiale aspekter. Tiltak skal iverksettes for å styrke trenden med grønne obligasjoner. Det vurderes å utvide EUs miljømerking til også å gjelde finansielle produkter, og informasjon om bærekraft skal forsøkes gjort til en integrert del av finansiell rådgivning.
EU ønsker å få bærekraft ordentlig integrert i kredittvurderingen av selskapene, og å gjøre retningslinjene for selskapers bærekraftsrapportering bedre. EU vil arbeide frem et forslag som vil klargjøre institusjonelle investorers og fondsforvalteres plikt til å integrere bærekraft i beslutninger. Det kan bli aktuelt å pålegge banker, forsikringsselskap og pensjonsfond å integrere bærekraft i risikostyringen, og finanstilsynene vil kunne få dette som en større del av sin oppgave å følge opp.
Mens hovedvekten av handlingsplanen er på tiltak for finanssektoren, vil EU også se på rollen for styrene. De skal undersøke om det bør klargjøres at styrene i selskaper skal fremme selskapenes langsiktige interesser. Styrene kan bli pålagt å legge frem selskapenes bærekraftstrategi.
EU har som ambisjon at dette europeiske arbeidet skal bli et utgangspunkt for arbeidet med bærekraftige investeringer internasjonalt, og vil ta dette videre i samtaler med land utenfor EU og for eksempel i G20-møter.
EUs handlingsplan er imidlertid for konsentrert om klima, og for vag på andre miljøaspekter og sosiale aspekter av bærekraft.
Vi trenger at finanssektoren investerer og påvirker selskapene den investerer i slik at vi holder oss innenfor planetens tålegrenser. Klima er kun en av de ni kritiske tålegrensene som hittil har blitt identifisert. Reduksjon av naturmangfold, avskoging, overforbruk av nitrogen og fosfor, press på ferskvannsressurser, forsuring av havet, forurensning gjennom bruk av kjemikalier og nanomaterialer kan også true selve livsgrunnlaget for menneskeheten.
Investeringene må også innrettes slik at de bidrar til å ivareta andre grunnleggende betingelser for at mennesker i dag og i fremtiden kan leve gode liv, inkludert mat, helse, utdanning og likestilling, fred og sikkerhet. Alt dette må håndteres samtidig dersom vi skal ha håp om å oppnå FNs bærekraftsmål.
Norges posisjon som et av verdens rikeste land, og med vårt oljefond investert i selskaper over hele verden, gjør at det er i vår interesse at dette arbeidet gir en mest mulig helhetlig og samstemt regulering og tilrettelegging for bærekraftige investeringer.
Over ett år etter at EU lanserte arbeidet med bærekraftig finans, og snart en måned etter at handlingsplanen ble lansert, glimrer Finansdepartementet med sin manglende respons. Det Finansdepartementet derimot har gjort i løpet av det siste året, er å sørge for at Norge for første gang på flere tiår har tatt et stort skritt tilbake når det gjelder selskapers samfunnsansvarsrapportering. Departementet har også vært en bremsekloss når Norges Bank har fremmet forslag som potensielt kan gjøre oljefondet bedre i stand til å være en ansvarlig investor, senest gjennom den klønete håndteringen av forslaget om å trekke oljefondet ut av petroleumssektoren.
Norge har alle forutsetninger for å være et foregangsland innenfor bærekraftige investeringer og det internasjonale arbeidet med å oppnå FNs bærekraftsmål. Det vil også være nødvendig for å sikre fortsatt god avkastning fra oljefondet. Istedenfor risikerer vi å bli akterutseilt i dette viktige arbeidet, og gå inn i historien som det landet som utmerket seg ved å kombinere svært gode forutsetninger med svært lav vilje til å bruke disse for å bidra til en bærekraftig utvikling.