Fra Benny Bankboks 
til Master Splyntr

Det er knapt et lovbrudd i dag som ikke etterlater seg digitale spor.

Innlegget er skrevet sammen med Håkon Skulstad, rektor Politihøgskolen

Tradisjonell kriminalitet er på retur - på flere fronter. Benny Bankboks ble et begrep etter at vekteren tømte bankboksene i hvelvet i Oslo, og senere dro på eventyr verden rundt på slutten av 70-tallet. Men Benny og hans likesinnede finner færre og færre hvelv, selv om NOKAS-saken fortsatt sitter friskt i minne. Men vi har fått Master Splyntr, opprinnelig en undercover FBI-agent med det berømte profilnavnet som infiltrerte og sprengte svindlerligaen Dark Market på nettet i 2008. Men Master Splyntr er også et symbol på hvor - og hvordan - noe av kriminaliteten har forflyttet seg.

Vårt moderne samfunn er blitt digitalt. Fra musikkspilleren og avisen til bilmotoren og pacemakeren. Og fra hvordan vi kommuniserer med venner, betaler regninger og leverer selvangivelsen, til hvordan samfunnet bringer mat på bordet, opererer nødtelefonen og sikrer strøm og varme. Vi har blitt avhengige av digitale plattformer som mobiltelefoner, boklesere og laptoper. Vi har blitt avhengige av åpne nettverk og internett, hvor kommersielle aktiviteter, forretningstransaksjoner og offentlige tjenester i dag foregår. Flere og flere ting blir knyttet opp til internett, fra kjøleskap og våre kameraer hjemme til styringssystemer for vannrenseanlegg og fabrikker. Menneskenes internett er også blitt tingenes internett. Med dette har vårt forhold til sikkerhet endret seg.

Datakriminalitet er ofte definert som kriminalitet som involverer en datamaskin - hvor datamaskinen kan være målet eller middelet som er brukt. Men når alt fra musikkspilleren og bilen din til mobiltelefonen og bankenes betalingssystemer er datamaskiner, blir etter hvert begrepet meningsløst. Det er knapt et lovbrudd i dag som ikke etterlater seg digitale spor, samtidig som kriminalitet også har flyttet inn i den digitale verden. Når kriminaliteten endrer seg, endres også kompetansekravene til politiet. For å løse kompetanseutfordringen vi nå står overfor, må vi tenke nytt og utenfor rammene.

Politihøgskolen og Høgskolen i Gjøvik har nå skrevet under på en omfattende intensjonsavtale. De to høyskolene skal utvikle studieprogrammer, opplæringsaktiviteter og forskningsgrupper i informasjonssikkerhet og etterforskning av digitale spor og datakriminalitet. Allerede fra høsten av starter høyskolene i fellesskap opp et nytt erfaringsbasert masterprogram i etterforskning av digitale spor og datakriminalitet. De to høyskolene er på hvert sitt vis nasjonalt ledende i å utvikle nasjonal kompetanse på sikkerhet. Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten med en nasjonal rolle for å videreutvikle politiet til et kunnskapsbasert, kritisk og reflektert politi.

Høgskolen i Gjøvik har i mer enn ti år bygd sterke forskningsaktiviteter og dedikerte studieprogrammer innen informasjonssikkerhet på bachelor-, master- og PhD-nivå. De i økende grad komplekse sikkerhetsutfordringer Norge møter i årene framover krever høy utdannelse, effektivitet i kompetanseutvikling, sterk sammenknytning av forsk­ningsmiljøene og samarbeid på tvers av sektorer. Derfor bidrar Politihøgskolen og Høgskolen i Gjøvik til å etablere Senter for Cyber- og informasjonssikkerhet, som er et unikt, tverrsektorielt forsknings- og kompetanseutviklingssenter i informasjonssikkerhet.

Her har en rekke partnere gått sammen, inkludert Forsvarets Ingeniørhøgskole, Kripos, Økokrim, Oslo politidistrikt, Cyberforsvaret, Statkraft, Statnett, Telenor, Mnemomic, Politidirektoratet, Politihøgskolen, Høgskolen i Gjøvik, Politiets sikkerhetstjeneste, Eidsiva og Oppland fylkeskommune. Som et resultat av Politidirektoratets sterke pådriverrolle i dette arbeidet, etablerer senteret en seksjon innen etterforskning av digitale spor og cyberkriminalitet.Det nye masterprogrammet fra Politihøgskolen og Høgskolen i Gjøvik er kun det første synlige resultatet av dette arbeidet. Fremtiden - men også nåtiden - er digital. Der må vi være.