Fortell - og forsvinn!

Hun er offer for menneskehandel. Hun har gått til sak mot staten for å få beskyttelse i Norge. Nå sitter hun på Trandum og venter på utsendelse – kanskje før dommen i saken har falt. Hun ble pågrepet kun en time etter at saken var hevet.

Det er en prinsipielt viktig sak som føres for retten nå. Også staten mener det og har gitt henne fri rettshjelp. For kan ofre for menneskehandel forvente beskyttelse i Norge, selv om ikke politiet får straffeforfulgt bakpersoner i et annet land?

Kirkens Bymisjon har lenge tatt til orde for at ofre for menneskehandel som samarbeider med myndighetene og anmelder bakpersoner må få varig opphold i Norge.

I dag er det slik at du må ha vitnet i en sak mot en bakperson, for å ha krav på opphold. I dag er det også slik at de fleste menneskehandelssaker henlegges, og offeret får aldri muligheten til å vitne.

Dette betyr ikke at de ikke er ofre. Og det betyr ikke at de er trygge fra represalier fra bakpersoner. Det betyr bare at menneskehandelssaker er krevende å etterforske.

Resultatet er at ofrene vegrer seg fra å samarbeide med myndigheten. Og for hjelpetiltak i Kirkens Bymisjon kan det bli etisk krevende å anbefale den enkelte å be om hjelp.

Kirkens Bymisjon mener at ofre for menneskehandel som samarbeider med myndighetene må få opphold, uavhengig av i hvilken grad straffeforfølgelsen av bakmannsapparatet lykkes eller mislykkes.

Norge praktiserer “fortell og forsvinn”. Vi ønsker at ofre for menneskehandel skal fortelle, men vi tar ikke ansvar for deres sikkerhet i etterkant. Det kan til og med virke som vi ikke har tid til å vente på en dom før utsendelse skal finne sted.