Først forsvant SV ut av forhandlingene. Partiet kan ikke godta kjøpet av 52 amerikanske F-35 kampfly som den rødgrønne regjeringen kjøpte i 2008. Daværende finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen gikk god for et regnestykke som viste at det amerikanske kampflyet var billigere enn den svenske konkurrenten JAS Gripen. Finansminister Halvorsen hørtes ut som gutten som regnet ut at han var eldre enn faren sin. Det er lov å snu i politikken. Men det er lite heltemodig å være mot bjørnejakt når bjørnen er skutt.
Venstre, KrF og Sp har tatt «timeout». Venstre har et prinsipielt sterkt standpunkt. Partiet vil opprettholde Hæren og Heimevernet som en hovedpilar i forsvaret av Norge. Venstre vil ikke være med på å bygge landmakten ned slik regjeringen legger opp til.
KrF følger nølende etter. KrF, som er tuftet på nestekjærlighet og fred, kunne trygt ha stilt spørsmålet om 165 milliard kroner mer til Forsvaret de neste 20 årene er riktig bruk av skattebetalernes penger. KrF gjør ikke det. Ingen partier stiller det spørsmålet.
Sp er også ute av forhandlingsrommet, men vårt fremste hestehandleparti kan la seg kjøpe tilbake til forhandlingsbordet med mer penger til Hæren og Heimevernet.
Men nå sitter Ap alene igjen med Høyre og Frp for å skaffe flertall for den blåblå regjeringens langtidsplan. Ap har ikke gitt opp troen på at brede forlik er det beste for landet og for Ap. Det til tross for at partiet ble lurt trill rundt av Frp under vinterens mange runder om asylforliket og at Aps egen skattepolitikk druknet i skatteforliket. Oh, when will they ever learn?
Et forlik i Stortinget er som en skigard. Den varer ikke evig. Et forsvarsforlik denne høsten kan et nytt storting oppheve neste høst. Det er naivt å tro at Ap gjennom et bredt forlik har sikret seg forsvarspolitisk ryggdekning i Stortinget hvis partiet erobrer Forsvarsdepartementet etter valget. Er det noe vi kan stole på når det gjelder Frp, så er det at partiet ikke er til å stole på.
Forhandlingene i Stortinget er ikke bare et spørsmål om hvor de store pengene skal gå. Sammenbruddet i forliksforhandlingene er tegn på uenighet om hva slags forsvar Norge skal ha i framtida. Debatten er viktig. Debatten om sikkerhetspolitikken opphørte da SV gikk inn i den rødgrønne regjeringen i 2005. Med den blåblå regjeringen har den kommet tilbake.
Framtidas norske forsvar skal ikke designes for forsvaret av norsk jord. Langtidsplanen er en oppskrift for å tilpasse det norske forsvaret til USAs og NATOs behov i nordområdene og USAs globale strategi. Derfor satses det på strategiske kapasiteter som kampfly, ubåter og maritime overvåkingsfly.
Kampflyene er utredet og vedtatt av Stortinget, men antallet kan diskuteres. Trenger vi egentlig 52 monsterfly som kan nå Midtøsten og det fjerne Østen, eller kan vi klare oss med færre fly?
Ubåtene er også gjennomtenkt. Men hvorfor overvåkingsflyene dukket opp i langtidsplanen er det ingen god forklaring på. SV og sentrum stritter mot deler av opplegget, mens Ap støtter hele pakka med kampfly, ubåter og maritime overvåkingsfly. Det problematiske ved at Ap havner i seng med hovedfienden Høyre/Frp skyves under sengeteppet.
Hær og heimevern er ikke glemt, men satt på vent. Hæren trenger enda en utredning, mener forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H). Dermed skyter hun et stort hull i langtidsplanen som var ment å være en helhetlig plan. Det er den ikke når Hæren er sendt til enda en utredning. Sentrumspartiene protesterer og her får de følge av Ap. Stortingets flertall krever at det kommer flere penger til hær og heimevern allerede på neste års statsbudsjettet. Regjeringen må finne pengene. En fra før av meget vanskelig budsjettbehandling i Stortinget blir enda mer komplisert når Hæren rykker inn.