FORSVAR MINORITETENES RETTIGHETER!

Sist gang gudstjenester ble avlyst i Mosul var da Romerriket begynte å gå i oppløsning. I 1 600 år har kristne i nordlige Irak kunnet utøve sin religion.

IS har gjennom de siste måneders offensiv endret historien og fordrevet de siste kristne fra sine historiske og kulturelle hjem. De gamle kirkesamfunnene i Irak har vært under press i mange år, men situasjonen forverret seg kraftig etter den amerikanske invasjonen i Irak i 2003. Frem til 2011 ble tallet på kristne halvert fra anslagsvis 900 000 og i dag står de i fare for helt å forsvinne i mange områder. Det er en skremmende utvikling. Andre religiøse grupper inkludert sjiamuslimer og yezidier er i fare for å blir utrensket fra de områder som nå er under IS’ kontroll. Dette er en forbrytelse mot menneskeheten og viser en fullstendig forakt for vår verdensarv og menneskets verdighet.

En samlet verden reagerer nå mot de overgrep som pågår. Caritas Norge støtter kampen mot ekstremistene. Samtidig må vi ta inn over oss at vi i vesten også har et delansvar for den dypt tragiske utvikling som nå utspiller seg. IS ville aldri klart å skape det rom de nå har uten lokal støtte og støtte fra dem som har blitt marginalisert av nasjonale og lokale makthavere. Makthaverne som direkte eller indirekte har kommet til makten med økonomisk og militær støtte fra Vesten.

Problemet for mange av kirkesamfunnene er at de flere steder blir identifisert med Vesten, selv om de kristne i for eksempel Irak har en nesten to tusen år gammel historie i området. På samme måte som i Irak opplever de kristne i Syria å bli skyteskive. Utviklingen er svært urovekkende i hele Midtøsten. Mens de kristne for hundre år siden utgjorde rundt 20 prosent av befolkningen i regionen, ligger tallet i dag på fem prosent og er raskt synkende.

Løsningen er ikke militær. Dialog, samarbeid, inkludering av alle politiske og religiøse grupper er den eneste bærekraftige løsningen for Irak og Syria. Vi må fjerne IS sine støttespillere i regionen. Det betyr å inkludere dem i løsningen. De må få et alternativ som gir dem tro på en fremtid for sine familie og sin slekt. Bruk av vold som eneste virkemiddel vil bare medføre mer vold og de som vil lide er de uskyldige, først og fremt barn, kvinner og eldre.

Demonstrasjonen mot IS i Oslo er av stor betydning. Den viste at muslimske ledere i Norge står sammen med ledere fra alle andre religioner i fordømmelsen av ekstremistene. De ønsket tydelig å vise at de ikke vil la ekstremistene få definisjonsmakt og til å si at de representerer muslimer. Hat og menneskeforakt må ikke få grobunn, verken i Norge eller andre steder i verden. Uansett religion er det vår plikt som mennesker å beskytte dem som trenger beskyttelse, og redusere lidelsen til dem som lider. Aldri før har dette vært så viktig som i Syria og Irak i dag. Utfordringen går både til Norge som land og til alle oss som bor her.