«Vi forstod tida vi levde i og ga svar folket trodde på.»
Dette var Trygve Brattelis forklaring for Arbeiderpartiets hegemoni i perioden etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet har hatt en unik rolle som samfunnsbygger. Det var Arbeiderpartiet som bygde den norske velferdsstaten og la grunnlaget for det samfunnet vi har i dag; et samfunn med stor tillit, små forskjeller og med like muligheter for alle. Grunnen til at vi er der vi er i dag er blant annet at vi sosialdemokrater tror på politisk styring. Dette er den store forskjellen på sosialdemokratiet og høyresiden i politikken. Vi mener det ikke er politikernes rolle å være tilskuere til samfunnsutviklingen. Samfunnsendringer er ikke noe vi passivt skal akseptere, men noe demokratisk valgte tillitsmenn og -kvinner aktivt skal forme. Vi er nå inne i en historisk periode som skriker etter en politisk styrt samfunnsutvikling. Sosialdemokratiet, Arbeiderpartiet, kan og må styre, men for overhodet å kunne, så må vi først forstå tiden vi lever i, deretter må vi gi svar som folk tror på.
Både globalt og lokalt her i Norge, står vi overfor flere store samfunnsendringer som kommer til å påvirke hvordan vi lever livene våre og hvordan vi skaper og deler verdiene våre. Tre av de sterkeste driverne for disse endringene er;
Globalisering. Verden blir mindre – arbeid og kapital flytter seg raskere over landegrensene. Nesten alle arbeidsplasser har blitt blir mer internasjonale. Dette gir både muligheter og utfordringer, men det presser også den norske modellen og det arbeidslivet vi er vant til. Enkelte bransjer, særlig bygg- og anleggsbransjen, men også renholds- og utelivsbransjen og andre bransjer preges nå av en manglende seriøsitet og lav organisasjonsgrad. Denne utviklingen må møtes med aktiv politikk. I Oslo har vi innført Oslomodellen for et anstendig arbeidsliv hvor vi bruker kommunens innkjøpsmakt til å snu denne uønskede utviklingen. Dette er et eksempel på aktiv politikk som også kan gjøres nasjonalt. Vi kan bruke aktiv styringsmakt til å fremme det arbeidslivet vi mener vi skal ha. Her har vi løsninger.
Digitalisering. Den digitale transformasjonen kommer til å forandre måten vi jobber og lever våre liv på, mer og raskere enn den industrielle revolusjon. Ny teknologi, gir enorme muligheter både for innbyggere og næringsliv, men også noen utfordringer. Offentlig forvaltning må også endre seg for å forbli relevant for innbyggere som blir mer og mer digitale. Både i det offentlige og det private har vi vært for sene med å erkjenne hva dette egentlig handler om. Den «digitale transformasjonen» handler om transformasjon drevet av de mulighetene som digital teknologi skaper. Dette betyr at den «digitale transformasjonen» først og fremst handler om mennesker, deres jobber og deres kompetanse, deres håp og bekymringer. Forståelse og kompetanse blant ledere, ansatte, arbeidstakerorganisasjoner, styrende politikere og eiere både i det offentlige og i det private må endres. Slike radikale omstillinger er ikke mulig å gjennomføre uten et klima preget av tillit og respekt. Dette er derfor en endring som politisk må ledes av Arbeiderpartiet sammen med fagbevegelsen. Dette er et arbeid som må begynne så fort som mulig – vi har sannsynligvis ikke så lang tid som de fleste tror.
Det grønne skiftet. Vi er den første generasjonen som ser konsekvensene av klimautfordringene og sannsynligvis den siste som har en mulighet til å gjøre noe med dem. Klimaendringene har allerede begynt å påvirke livene våre. Politiske partier som ikke er villige til å møte klimaendringene med reelle politiske løsninger, fortjener ikke, må ikke, få makt. Sosialdemokratiet som samfunnskraft må ta et reelt lederansvar i klimaarbeidet. Dette er hardt arbeid som vil kreve utvikling av ny politikk som gir reelle muligheter for folk som i dag arbeider i den høykompetente norske oljenæringen. Her kan vi ikke vente til markedet ordner opp. Det vil ikke skje. Vi politikere er ledere, ledere går foran. Det er vårt ansvar og vår plikt ikke bare å tilpasse oss hva vi tror velgere vil ha, men argumentere for og overbevise om at handling er absolutt nødvendig. Her må vi ikke bare forstå tiden vi lever i, vi må også få folk til å forstå hvor vi er, og gi dem trua på at handling faktisk nytter. I Norge – som i mange andre land – har staten abdisert på klima og det er byene som går foran. Et arbeiderpartistyrt Oslo er kåret til Europas klimahovedstad for 2019 og er en av de mest klimaprogressive byene i verden. Som finansbyråd fra Arbeiderpartiet er jeg den første politikeren som fronter et forpliktende klimabudsjett. Her viser vi at sosialdemokratiet har løsninger også på store globale utfordringer.
Jeg mener temaene over er egnet som utgangspunkt for å lage en ny politikk hvor vi viser at vi forstår tiden vi lever i. I tillegg kunne jeg ha lagt til urbanisering. Dette kunne jeg gjort fordi jeg mener at for å forstå den tiden vi lever i, så må vi erkjenne at byene vokser både globalt og i Norge. Byer vokser fordi mange ønsker å bo i by. Byer i vekst gir fantastiske muligheter, men det kan også gi utfordringer. I store byer kan det oppstå store ulikheter. Byer med store ulikheter blir en nasjonal utfordring. I Oslo er våre svar en sterk inkluderende politikk, områdesatsninger og tidlig innsats, løsninger som virker. Men hovedgrunnen til at jeg ville lagt til urbanisering er at en bevegelse med sterke røtter både i byene og i distriktene gjør seg mindre dersom den bare snakker om distriktene.
For å forstå den tiden vi lever i, må vi leve i den tiden vi lever i. Det er derfor viktig at vi i en tid både med økt profesjonalisering av politikken, og raskere samfunnsendringer i større grad rekrutterer tillitsvalgte og kandidater med erfaring fra det brede samfunns- og arbeidsliv. Dette er avgjørende for at sosialdemokratiet, Arbeiderpartiet, skal kunne gi folk de svarene som de vil tro på. Målet er igjen, intet mindre enn en politisk styrt samfunnsutvikling – i en turbulent tid, mot et samfunn tuftet på verdiene frihet, likhet og solidaritet.