Forsinkelsesrenten er blitt det nye forbrukslånet

Betaler du ikke regningene dine til forfall kan kreditor kreve såkalte “forsinkelsesrenter” som legges til beløpet du skylder. For første gang på nesten tre år har det blitt en økning i hvor mye vi må betale. Er dette blitt det nye forbrukslånet?

Alle som rettmessig kan kreve betaling av andre har mulighet til å pålegge forsinkelsesrenter etter betalingsforfall. Det er Finansdepartementet som bestemmer hvor høy forsinkelsesrenten kan være og satsen fastsettes for 6 måneder av gangen.

På Regjeringens nettside kan man lese at satsen skal være Norges Banks styringsrente, pluss åtte prosentpoeng eller mer. Denne satsen har nå økt fra 8,5 prosent til 8,75 prosent.

Med andre ord kan kreditor legge til 8,75% på det du skylder, inntil hele beløpet er innfridd i sin helhet.

Rente over 10%

Legg merke til det jeg skrev ovenfor: Satsen skal være Norges Banks styringsrente, pluss 8% eller mer. Nå tyder mye på at styringsrenten vil fortsette å klatre i løpet av de neste årene. Norges Bank anslår selv at det blir snakk om en økning på godt over 1,5%. Det betyr at forsinkelsesrenten kan ende opp med å tippe 10,25 prosent (gitt at styringsrenten ikke stiger ytterligere).

Da spør jeg følgende: Hva er egentlig forskjellen mellom dette og et ordinært forbrukslån?

Storsamfunnet har meget god grunn til å stille spørsmålstegn ved hvorvidt såkalte “morarenter” på misligholdte krav kan risikere å forverre skyldnerens livssituasjon, fremfor å skape et større insentiv til å nedbetale gjelden.

Ingen unnskyldning

Høye forsinkelsesrenter er naturligvis ingen unnskyldning for det rentenivået som kreves av utvalgte forbrukslånbanker. Staten skal også ha ros for å ha strammet inn regelverket for utstedelsen av forbrukslån den siste tiden.

Den store forskjellen ligger dog i at forsinkelsesrenten er en rente som fastsettes av staten, og til dels sentralbanken. Formålet er ikke at kreditor skal tjene penger, men at skyldneren skal betale ned kravet.

Vi vet fra tidligere at snittrenten på forbrukslån ligger et sted mellom 13 og 15%, med store variasjoner mellom bankene. Det er også årsaken til at mange refinansierer dyre låneforpliktelser med et forbrukslån.

Det fremstår likevel for meg som et paradoks at statlige aktører kritiserer bankene for å kreve høye renter på sine lån når forsinkelsesrenten snart kan tippe 10%.

Dette koster forbrukslån

Sammenlignet med forsinkelsesrenten ligger renten på forbrukslån mellom 8% og 39% hos brorparten av bankene. Det finnes riktignok noen ekstreme tilfeller, hvor renten fort kan tippe flere hundre prosent. Her snakker jeg om mikrokreditt, med nedbetalingstid på noen få måneder og usedvanlig høye gebyrer. Flere bør definitivt sjekke med forbrukerrådet før de velger å ta opp et nytt lån.

Majoriteten av nordmenn har likevel forbrukslån med en langt mer edruelig rente. En undersøkelse som ble gjennomført av sentralbanken viste at gjennomsnittlig rente lå et sted omkring 14%.

Problemstillingen bør absolutt tas på alvor, men forsinkelsesrenten er etter min mening den store elefanten i rommet som ingen snakker om.

For meg virker det ekstremt at ubetalte regninger skal balle på seg med slike prosentandeler. At skyldnere gjør opp for seg er et viktig incentiv til å skape en stabil og tillitsbasert økonomi, men vi kan ikke kreve “strafferenter” på likt nivå med et lån uten sikkerhet.

Gjelder alle

Mange kreditorer lurer på om de kan bestemme sin egen forsinkelsesrente. Svaret er nei, da det er statens satser som skal benyttes.

Når en forbruker er for sent ute med betalingen skal prosentsatsen brukes til å beregne et årlig rentebeløp basert på det utestående beløpet. Deretter skal dette beløpet deles på antallet dager hvor betalingen uteblir.

Regelen sier at hvis kreditor selv er ansvarlig for betalingsforsinkelsen kan han eller hun ikke kreve forsinkelsesrenter. Og forbrukerne må være klar over at den som skal ha pengene ikke kan legge på ytterligere kostnader utover forsinkelsesrentene. Det eneste unntaket er hvis oppgjøret havner inn under inkassolovgivningen.