FORFATTEREN, FIKSJONSLITTERATUREN OG" FAKTA"

Jurristen Helga Hjorth, Vigdis Hjorths yngre søster, har nylig gitt ut en roman på Kagges Forlag som bærer tittelen FRI VILJE. Boken tar til motmæle mot storesøsteren Vigdis Hjorth og hennes beskrivelse av familieforholdene i den prisbelønnete romanen ARV OG MILJØ Debatten om virkelighetslitteraturen har de siste årene stått i fokus, særlig etter forfatteren Knausgårds bokserie MIN KAMP. Mitt innlegg retter fokus på hvilket forhold som består mellom enhver livshistorie og fiksjonens fortellinger, og linjen trekkes til den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethes geniale litterære verk DICHTUNG UND WAHRHEIT (DIKTNING OG SANNHET).

Virkelighetslitteratur.... ??
Tittelen på en av Johann Wolfgang von Goethes selvbiografiske verker lyder: 

AUS MEINEM LEBEN. DICHTUNG UND WAHRHEIT/
DIKTNING OG SANNHET (1811-33). 

I debatten om virkelighetslitteraturen som fulgte i kjølvannet av Karl Ove Knausgårds MIN KAMP og senere forfatteren Vigdis Hjorths roman ARV OG MILJØ, blir hovedfokus stadig rettet mot den litterære sammenknytningen av sannhet og diktning, sannhet og fiksjon som de nevnte forfatterne benytter seg av.
Nå har Vigdis' yngre søster, juristen Helga Hjorth, tatt til motmæle mot storesøsterens bruk av familielivets innerste, "private detaljer" i en egen roman, FRI VILJE, utgitt på Kagges forlag.
Problemstillingen - forholdet mellom DIKTNING OG SANNHET - reiser ikke bare et spørsmål om bruk av litterær metode, men kanskje først og fremst om hvor de etisk-moralske grensene går. 
Enhver ytring i det offentlige rom er, i ytringsfrihetens navn, underlagt etisk-moralske regler;- spørsmålet er bare hvem som til syvende og sist skal trekke grensene for våre ytringer, som i dette tilfelle er forfatteren, forlaget, jussen eller den etablerte samfunnsmoralen.
I enhver persons "egen livshistorie" vil alltid fakta være flettet sammen med fiksjon, slik selve begrepet "livshistorie" mer enn tydelig antyder. 
Våre biografiske liv er "våre historier" om våre liv, - det er nettopp dette poenget Wolfgang von Goethes boktittel så pregnant vitner om. 
"Historie" forstått som "fortelling" slipper vi aldri unna..
Spørsmålet som kanskje bør stilles, tenker jeg, er først og fremst h v i l k e n historie vi skal lytte til og ta lærdom av.
I så måte er bokutgivelsen FRI VILJE av Helga Hjort et positivt bidrag til hvilken historie vi vil velge å stå igjen med som "den dikteriske sanne".