Forandring fryder

2019 er igang, likeså klagingen på et handlekraftig byråd som gjør det de lovet og bygger sykkelinfrastruktur. Denne gangen skal Gyldenløves gate oppgraderes, som et ledd i å bygge en helhetlig sykkelrute fra Galgeberg til Frognerparken. Gateareal som for tiden brukes til hensettelse av privat eiendom skal igjen brukes til ferdsel, og da en transportform som er støysvak, helsebringende, og klimavennlig. Dette har selvsagt opprørt enkelte på vestkanten.

Alternativer til oppgraderingen florerer. Enkelte mener syklister hører hjemme på fortau, andre i veibanen—og da gjerne skvist mellom parkerte biler og passerende biler. I mangel på egen sykkelinfra er det tryggeste å ta hele feltet; bilister som vil passere uten at det er plass må vente til det blir plass. Merkelig nok er de som er imot den tryggeste løsningen, altså separat infrastruktur, også gjerne imot den tryggeste måten å sykle i blandet trafikk. Det er nesten som om de overhodet ikke bryr seg om syklisters ve og vel.

En typisk motforestilling er at det er for få syklister—akkurat som at det ikke er vits i å bygge bro et sted med mindre det er mange som svømmer over på stedet. Andre mener det gikk fint å sykle der før frislippet av biler i 1960, og at det derfor bør gå like greit nå. En tredje gruppe fronter bare generell undring om hvorfor dagens syklister skal få ha det noe bedre enn forholdene man selv har lidd under. De to siste gruppene kan minne om folk som mener at å pusse tennene er unødvendig: De har aldri pusset tennene, har null hull, og skjønner ikke hvorfor de ikke kan gå i en dagligvare uten å se tannkrem og tannbørster.

Tankegangen er i USA kjent som «vehicular cycling» eller kjøretøysyklisme. Forkjemperne mente at om bare syklister oppførte seg som om de satt bak rattet i en bil, så ville alt bli fint. Motsatsen finner man i Nederland og Danmark, som heller satset på separat infrastruktur. Rundt førti år senere er fasiten kjent: Kjøretøysyklisme fungerer ikke som planleggingsstrategi og sykkelandelen i USA er latterlig lav, mens Nederland og Danmark er velkjente sykkel-land.

Jeg vil sannsynligvis bli omtalt som en skummel kondomsyklist selv, og kunne vært en av gjengen som lurer på hvorfor dagens syklister skal få ha det noe bedre. Men jeg vet at vi vil være en liten del av syklistmassen i fremtiden. Vi er syklistene man får «gratis», mens det brede lag av syklister først blir synlig etter at man har et velutviklet nett av sykkelinfrastruktur som holder høy kvalitet. Opphøyd sykkelfelt i Gyldenløves gate er nettopp et slikt tiltak, og bør heies frem!