Før det er for sent

Det dummeste Norge kan gjøre, er å fosse fram som før så lenge skuta kan gå.

Ingrid Olava åpnet Aps Bratteli-seminar med en låt av Evert Taube. «Och vem har sagt att just du skall ha bästa menyn?» sang hun. Det er et velplassert spørsmål. Særlig når temaet er klimaendringer, og landet er Norge.

Vi kan takke oljen for rikdommen vår. Men om ikke lenge må takksigelsen utvides litt, til den typen som ofte høres i begravelser: «Takk for alt». Dersom verden lykkes i å bremse klimautslippene så mye at temperaturstigningen ikke blir på mer enn to grader, er Norge dårlig posisjonert - både økonomisk og teknologisk. Hvis vi ikke forandrer oss mens vi fortsatt kan.

Bratteli-seminaret, som holdes til minne om tidligere statsminister Trygve Bratteli, har som ambisjon å ta for seg de virkelig store spørsmålene. Da er det lite som passer bedre enn klima. Ap-leder Jens Stoltenberg har endatil nettopp begynt arbeidet som FNs spesialutsending for klima. Og partisekretær Raymond Johansen har varslet at klimasaken skal være en av Aps fanesaker i årene framover. Ap skal redde klimaet, og klimaet skal redde Ap, kan man kanskje si.

Men hvem skal redde Norge? Utviklingen av fornybar energi går i rekordfart. Solenergi blir billigere. En mulig karbonboble kan føre de store fossile selskapene ut i alvorlige problemer. Kull-, olje- og gassreservene er ikke mulig å utvinne uten at klimaet ødelegges. I det øyeblikket den realiteten går opp for verdensmarkedene, vil verdien på selskapene falle.

Jens Stoltenberg sa rett ut i går at «det er et dilemma for Norge at vår klimapolitikk vil redusere verdien av våre ressurser». Og det er selvsagt slik at når oljeprisene faller, vil det være den mest kostbare oljeproduksjonen som må skrinlegges først. Kompliserte prosjekter i arktiske strøk stiller ikke veldig langt bak i den køen.

Det dummeste Norge kan gjøre, er å fosse fram som før så lenge skuta kan gå. En forsiktig, men riktig start på kursendringen vil være å trekke oljefondet ut av kullselskaper. Fossil energi er ikke framtida. Da er det dumt å basere både inntektene og store deler av investeringene på den.

Spørsmålet som gjenstår, er om den nye regjeringen kan bidra til snuoperasjonen. Erna Solberg snakket mye om todelingen av norsk økonomi og om hva vi skal leve av etter oljen i valgkampen. Men klima var ikke blant de åtte, viktige satsingsområdene i regjeringens politiske plattform. Flere av Frps folk i regjeringsapparatet er erklærte klimaskeptikere. Vi får sette vår lit til at den økonomiske virkeligheten en grønn energirevolusjon vil skape, gjør større inntrykk på dem enn hva FNs klimapanel har klart. Kanskje er det på tide å bruke slagordet «Før det er sent» om norsk økonomi, snarere enn om verdens klima.