"For å avslutte elendigheten av menneskehandel må vi starte med oss selv"

Vi trøster oss selv gjennom billige forbruksvarer, sex uten ansvar, materielle bekvemmeligheter og ubegrenset med mat

Vi er alle berørt av moderne slaveri 

"For å avslutte elendigheten av menneskehandel må vi starte med oss selv"   

Det er en økende bevissthet og en bevegelse rundt om i verden for å stoppe menneskehandel. FN har nå økt oppmerksomhet rundt menneskehandel etter de grusomme nyhetene som nylig har dukket opp på skjermene våre, om slavehandel og flyktningkrisen i Libya.

Veldedige organisasjoner, bedrifter, regjeringer og religiøse grupper over hele verden prøver heltemodig å jobbe for å utrydde slaveri. 

Her hjemme vil jeg berømme lokalpolitiker Rebekka Ljosland i KRF, Bergen Næringsråd og Bergen Kommune som nylig har tatt initiativ til å lage en handlingsplan for å forebygge menneskehandel i Bergen. Men til tross for oppmerksomhet i media, og innsats fra personligheter som Ljosland, synes det likevel å ha liten innvirkning på oss.

Vi peker fingeren mot alle andre enn oss selv; det er ikke vår feil, men alle andre sin feil. Problemet er for stort til at vi kan løse noe herfra lille Norge, samt formellen på en eventuell løsning ligger alle andre steder, i andre regioner. 

Men hvorfor skal ikke Norge kunne gå i føringen - vi, de moralske borgere som blant annet deler ut Nobels Fredspris?

I følge FN er det ca 45 mill slaver i verden. Få blir reddet. Det brukes mye midler på å finne ofre, men hva som skjer med folka som reddes, er det lite informasjon om.  

Om ofre drar tilbake til sin tidligere ”eier” av frykt for represalier mot sin nærmeste familie, er ett av mange mørke og uåpne spørsmål. 

Skal vi være ærlige med oss selv, synes det klart at menneskehandlerne er langt bedre i sitt spill enn motstanderne. 

Menneskesmuglere har langt høyere intensiver, nettverk og internasjonalt miljø for å lykkes, enn de som prøver å bringe dem for retten. Den uendelige tilgangen på flyktinger og fattige mennesker gir dem en tydelig fordel i forhold til det sakte og byråkartiske arbeidet ved å bygge opp solide saker mot dem.

Nylig kom det en gladmelding hvor India endelig har laget et rettslig dokument som gjør at ofre av menneskehandel ikke lengre blir sett som medskyldige, eller kan bli dømt for prostitusjon eller ulovlig arbeid. Nå blir kun bakmenn og menneskehandlere stilt for retten.

Men et stort problem er at de juridiske nyanser rundt hva som faktisk utgjør menneskehandel, og å påtale det, virker til å være milevis unna elendigheten ofrene lider.

Verdikjeden som involverer menneskehandel er lang og strekker seg over mange jurisdiksjoner, og involverer mange medskyldige. De fire viktigste er, internasjonal handel, organisert kriminalitet, menneskelig utnyttelse og til slutt oss som sluttforbrukere. 

På 1800 tallet var det bare ett mål som betydde noe for store konsern, PROFITT. Menneskelig utnyttelse ble ikke ansett som et problem den gang.

Hva noen av 1800 tallets visjonærer oppnådde, var å sitte utnyttelse på agendaen. Dette ble til slutt et så viktig samfunnsspørsmål at det endte med å reformere stor virksomheter. 

Den 18 desember i 1865 ble slaveri ulovliggjort i USA. 

Avskaffelse av slaveri kom som et resultat av sosial reform, og kan gjerne sees på som en folkebevegelse.

På 1800 tallet var det rundt 15 millioner slaver som ble sendt fra Afrika til USA under oversiktlige former. I dag er det estimert at det er 3 ganger så mange slaver på markedet som i tillegg er gjemt for allmennheten. 

Blant de mange forskjellige faktorene som er med opprettholder et marked for menneskehandel i dag er vår egen egoisme, grådighet og behov for ”trøst”. 

Vi trøster oss selv gjennom billige forbruksvarer, større glede, bedre livsstil, sex uten ansvar, materielle bekvemmeligheter og ubegrenset mat.

Vi ser på handel og tilgang til billige varer og tjenester for å nesten være en Gudgitt rettighet, uten å se og ta inn over oss konsekvensen ved å opprettholde et slikt marked. Enda mindre bruker vi tid på å vurdere bekostningen i menneskelige lidelser kontra egen materiell og kortsiktig glede. Vi bryr oss rett og slett ikke.

I stedet klander vi regjeringer for at de ikke har tilstrekkelig lovgivning eller har nok tiltak. Vi skylder på stor virksomheter for ikke å kontrollere sine egne forsyningskjeder. Vi skylder på bankene for ikke å overvåke og rapportere tvilsomme kunder. Vi skylder på politiet for ikke å slå ned organisert kriminalitet. Vi fraskylder oss selv alt ansvar. 

På 1800 tallet skjedde det en etisk anerkjennelse at enkeltmenneske hadde et ansvar og måtte ta saken i egne hender.

I dagens samfunn peker vi fingeren mot alle andre, de ”ubrukelige politikerne”, de brutale kriminelle, og tenker at løsningen for avskaffelse finnes alle andre steder enn hjemme.

Den økonomiske nødvendigheten for slaveri var like dypt integrert i samfunnet på 1800 tallet som det er i dag. Skal samfunnet vårt fortsette å tjene på andres elendighet uten å vie de undertrykte en tanke? 

Kan vår moralsk ryggrad bygget på norske verdier være et forbilde, og sterk nok til å vise ansvar, samt gjøre noe?  

Jeg mener at vi kan det, men først må vi spørre oss selv om hvem som egentlig er slavemester og hvem er slave. Vi må erkjenne at vi som forbruker faktisk er en del av problemet, både bevisst og ubevisst.

Den gode nyheten her er at vi som enkeltindivid har makt til å gjøre en forskjell. Du trenger ikke å være faglig ekspert, skrive innlegg, eller være en advokat for å gjøre en umiddelbart forskjell. 

Nå som vi, i vår digitale tidsalder, bokstavelig talt har informasjon på fingertuppene, har muligheten til å skape en slaverifri verden aldri vært større. Vi trenger motivasjonen til å handle riktig. 

Så lenge vi bor i et land med riksdekkene politikere på tvers av politiske partier som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, velger å være fraværende i den offentlige debatten og ikke vil bidra til å motivere oss, må vi som folk stå sammen å motivere hverandre. 

Vi kan begynne med å gjøre egne og kloke valg rundt hva vi kjøper, for å redusere etterspørselen etter utnyttelse av de som ikke har disse valgene.  

Slaveri er et menneskelig, menneskeskapt fenomen som bare kan løses av oss mennesker. La oss skape en rørelse. 

Du har makt som forbruker – bruk den