Fødsler og fallskjermhopping

I fødselsomsorgen burde kvalitet og trygghet overgå alt. Men det kommer dessverre i andre rekke.

Kronikken er skrevet av Nils Halvdan Morken (leder), Stine Andresen (nestleder), Kirsten Hald (vitenskapelig sekretær), Hans Kristian Opøien (kasserer), Yngvild Hannestad (styremedlem, PSL) og Anders Einum (styremedlem og sekretær), alle i styret i Norsk Gynekologisk Forening

 

Forslag om tidlig hjemreise fra barselavdelingene, og nedleggelser av små fødeavdelinger, har aktualisert debatten om fødselsomsorgen. Vi har nylig opplevd opprør med vakre bilder av bunadskledde kvinner i nordlandsbåt og på fjelltopper.

Dette er talende og sterke symbol mot sentralisering av fødselsomsorgen, og uttrykk for et folkelig sinne. Jordmorforeningene har også satt søkelys på mangler ved de større fødeenhetene.

La det være klinkende klart: Norsk gynekologisk forening støtter kvinnene og jordmødrenes kamp for en god og trygg fødselsomsorg. Men, etter vårt syn diskuteres i for stor grad nærhet og i mindre grad kvalitet.

Hva som er trygt og hva som oppleves som trygt stemmer ikke alltid overens. Helseminister, helsebyråkrater og vi fagfolk er flinke til å fremheve hvor trygt det er å føde i Norge. Risikoen for at barnet dør i løpet av svangerskapet, under fødselen eller innenfor de første levedøgnene er meget lav. Om mor dør i forbindelse med fødsel er det en katastrofe, men risikoen for at dette skjer i Norge er forsvinnende liten. De fleste barn i Norge fødes uten operative inngrep og vi ligger på bunn i verden i keisersnittandel.

Les også: Kjersti Toppe fikk seks barn på 12 år: – Jeg sluttet å ringe fødeavdelingen hjemmefra

Dette er imidlertid bare halve sannheten om en trygg fødselsomsorg. Det skyldes at det oppleves som utrygt når det ikke finnes jordmødre på vakt som kan følge deg til klinikken når avstanden er både to og tre timer. Det oppleves heller ikke trygt å skulle reise hjem uten oppfølging seks timer etter fødsel. Det oppleves i hvert fall ikke trygt for en førstegangsfødende kvinne å ligge på en fødestue og kjenne på trangen til å presse og vite at jordmor er opptatt på nabostuen.

Fødselsomsorgen krever etter vårt syn at vi investerer det som trengs for at fødende kvinner og fødselshjelpere også opplever trygghet. På en fødeavdeling vil det være variasjon i antallet fødsler og tilsvarende behov for bemanning. Planlegging av driften er utfordrende, men det er viktig at bemanningen er god nok til at man føler kontroll og trygghet også når antall fødsler topper seg.

Les også: Var i fødsel – fikk beskjed om å ta en Paracet, legge seg og ringe senere

Dersom friske kvinner etter ukompliserte fødsler ønsker å reise hjem etter seks timer bør det være etablert et tilbud i kommunene som fyller de oppgaver som barselavdelingene til nå har tilbudt. Dette innebærer oppgaveglidning (et populært begrep blant helseledere og byråkrater) mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner og involverer flere departementer. Gevinsten bør tas ut ved økt fokus på de syke pasientene i fødeavdelingene og ikke resultere i reduserte ressurser i spesialisthelsetjenesten.

Likeledes er det uakseptabelt at følgetjenestene bygges ned når reiseavstanden til fødeenhetene øker. Det oppleves i tillegg som et stort paradoks at i dagens finansieringssystem belønnes keisersnitt bedre enn den ukompliserte forløsning, uavhengig av hvilken ressurskrevende innsats som er utført.

En pensjonert kollega i faget har alltid hevdet: «Fødselsleger hopper ikke i fallskjerm – de får nok spenning på jobben». Faget fødselshjelp er så krevende og uforutsigbart at det innebærer særskilte krav til erfaring, oppdaterte ferdigheter, trening og evne til å handle raskt.

Hvis du skal hoppe i fallskjerm en eller to ganger i livet (norske kvinner føder per 2018 kun 1.56 barn), vil du sannsynligvis foretrekke at den som pakker fallskjermen din har gjort det mange ganger før, har lært av tidligere feil som har vært gjort og trener flittig på pakking av fallskjerm sammen med andre. Dette er sannsynligvis viktigere for deg enn at du kan lande i din egen hage.

Les også: Høie til angrep mot skremmebilde av fødselsomsorgen

Det gjelder i fødselshjelpen som i de fleste andre områder i livet – du blir god i det du gjør ofte og du blir bedre i samvær og trening med andre. Moderne fødselshjelp er et tverrfaglig samarbeid mellom jordmødre, gynekologer, anestesipersonale og barneleger.

Det er etter vårt syn for mange små fagmiljø med tilreisende vikarer uten eierskap til avdelingen og som ikke i tilstrekkelig grad kan ta ansvar for utvikling, trening og opplæring lokalt og heller ikke har god nok tilknytning til fagmiljøet nasjonalt. I disse små enhetene er det vanskelig å opprettholde god nok kvalitet. Nærhet kan være viktig, men kvalitet er tross alt det aller viktigste.