1. Mange er unntatt arbeidstidsreglene
Omtrent 10 % av norske arbeidstakere er unntatt fra arbeidstidsreglene fordi de er ansatt som enten ledende eller særlig uavhengige, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12 (1) og (2). Disse kan i prinsippet arbeide "døgnet rundt," herunder helger og netter, uten arbeidsmiljølovens tidsbeskyttelse og uten overtidsbetaling, selv om de har et minimumsvern i at de ikke skal utsettes for "uheldige fysiske eller psykiske belastninger," jf. arbeidsmiljøloven § 10-2 (1). Dette er imidlertid en ganske skjønnsmessig vurdering. Er disse stillingene gode, interessante, med høye lønninger og stor frihet, eller er de først og fremst en fullmakt til å arbeide seg "i hjel" uten en krone i overtidsbetaling? Det avhenger av øynene som ser, men mange ønsker slike stillinger. NHO beskrev de særlig uavhengige ansatte slik i 2004: "dette dreier seg om arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver. De bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres." Men finnes det virkelig så uavhengig ansatte, eller har NHO bare beskrevet hverdagen til f eks. kunstmaleren Odd Nerdrum, som ikke er arbeidstaker i det hele tatt? En ny avhandling om ledende eller særlig uavhengige ansatte viser at bildet er langt bredere, og at disse stillingene både kan være et gode og et onde, avhengig av hvordan de er satt opp.
2. Enda flere unntak?
Det regjeringsoppnevnte Arbeidstidsutvalget har foreslått at det i arbeidsmiljøloven innføres enda en gruppe som kan unntas fra arbeidstidsreglene, kalt "delvis uavhengige," og høringsfrist er satt til 1. juli 2016. Alle kan inngi høringssvar. Forslaget er gitt under dissens og det er grunn til å tro at forslaget vekker reaksjoner. Noen vil se forslaget som naturlig fordi norske arbeidstakere får mer kompetanse, og at ny teknologi kan gjøre dem mer uavhengig av den fysiske arbeidsplassen og av arbeidstiden. Dermed kan de arbeide mer når det passer dem, når barna er lagt osv. At ansatte gis større frihet kan også gjøre dem mer kreative og produktive. Andre vil se forslaget som en trussel mot den norske arbeidslivsmodellen, der arbeidsmiljøloven fokuserer på et klart skille mellom arbeidstid og fritid og at fritiden skal ha god beskyttelse: når arbeidstaker stempler ut, så er han fri fra arbeidsgivers styring, se nærmere arbeidsmiljøloven § 10-1. Vi har ved vårt kontor vært betinget positive til forslaget, forutsatt at en slik endring må evalueres etter kort tid, for å kontrollere at ikke unntakene skal bli for omfattende, se her. Andre vil være imot, se for eksempel her.
3. Mer vekt på ansattes eget valg?
Arbeidsmiljøloven bygger på at den ansatte ikke "vet" sitt eget beste, noe som er naturlig med lovens røtter i industrisamfunnet: Arbeidstaker som den svake part, som skal beskyttes mot noen av arbeidsgiverens krav, og med risiko for å inngå avtaler som egentlig er ufrivillige og påtvungne. Derfor er arbeidsmiljøloven bindende for begge parter, sml. likevel nyanseringen i arbeidsmiljøloven § 1-9. Spørsmålet er om mer utdannede arbeidstakere og ny teknologi gjør at man i fremtiden i større grad må godta den ansattes eget ønske om ledende eller særlig uavhengig stilling, selv der hvor dette kan være i grenseland. Arbeidstidsutvalget har lagt opp til at unntak fra arbeidstidsreglene skal komme klart frem i arbeidsavtalen, hvilket er et godt forslag. Der spørsmålet er drøftet med den ansatte, og den ansatte kanskje endog har fått veiledning og hjelp fra sin fagforening, så er spørsmålet om ikke Arbeidstilsynet og domstolene deretter bør godta den ansattes valg. Her er rom for diskusjoner. Arbeidstidsutvalgets innstilling inviterer uansett til nytenkning om temaet.
Vi vet ikke sikkert hvordan domstolene vil bedømme dette i fremtiden, selv om de hittil har vært restriktive med å legge særlig vekt på arbeidstakerens eget valg. Høyesterett har ikke behandlet spørsmål om ledende eller særlig uavhengig stilling enda, og debatten etter Arbeidstidsutvalgets innstilling kan gi mer fokus på arbeidstakerens eget valg.Flere uten
