Diskusjonen om hva man kan gjøre for å forhindre terror har fått noen faste innslag: Mer overvåkning, selv om gjerningspersonen ofte har blitt lagt merke til, men ikke fulgt opp. Våpen i gatene. Noen foreslår til og med internering av folkegrupper. Men akkurat angrep som utføres med bil kan man stoppe på en enkel måte, uten å måtte tråkke på rettighetene til resten av befolkningen: Sett opp pullerter rundt områder satt av til myke trafikanter, hvor biler uansett ikke har lov til å kjøre.
Den dagligdagse effekten av pullerter er å forhindre skjødesløse sjåfører i å skjene inn i sykkelfelt, og «skal-bare»-sjåfører i å forsyne seg av fortau og sykkelfelt, og dermed tvinge myke trafikanter rundt og ut i motorisert trafikk. Sjeldnere, men ikke mindre viktig, forhindrer de fulle sjåfører og sjåfører som har blikket festet på mobilen i å kjøre på noen. Og i unntakstilfeller stopper de folk som kjører gjennom folkemengder: Angrepet på Times Square ble ikke stoppet av overvåkning eller bevæpning, men av at sjåføren kolliderte med pullerter.
Pullerter snoker ikke i privatlivet ditt. De kan ikke avfyre vådeskudd. Kriminelle kan ikke få kontroll på dem og bruke dem mot deg eller politiet. I den grad pullerter blir slitne, så kan man fikse det med et strøk lakk. I riktig utføring blir de en like naturlig del av byens møblement som lyktestolper, gelendre og benker. De hindrer biler i å tvinge seg inn hvor de ikke hører hjemme, men tillater myke trafikanter å passere.
Pullerter kan ikke fikse alt. De kunne ikke reddet jenta som ble drept på en gang- og sykkelvei av et firma som var for gjerrig til å ha noen til å sikre blindsonen. De kan heller ikke forhindre kollisjoner som oppstår fordi folk kjører selv om de ikke ser noe på grunn av sola eller nedsnødde ruter. Men akkurat som autovern hindrer møtekollisjoner, så forhindrer pullerter overkjøringer på utsatte steder, uansett sjåførens motiv. Regjeringa har beskyttet seg selv på den måten i flere år nå. Det hadde fungert for resten av oss også.