Flere aborter med KrF

Så kom den: Den første innskrenkingen av abortloven siden den ble innført.

Det er ikke rare greiene KrF har fått til. Den «historiske muligheten» som ble brukt til å dra partiet over på blå side og inn i regjering med Frp i fjor høst, har skrumpet inn til en liten lovendring i retten til fosterreduksjon som knapt har noen praktisk betydning. Men symbolkraften er stor. Det kommer regjeringen ganske sikkert til å merke 8. mars. Da vil de få tydelig beskjed om at kødder du med rettighetene til én dame, eller åtte damer – så kødder du med mange tusen.

Når KrF nå har fått politisk gjennomslag for å tukle med abortloven, markerer det ikke starten på en ny kamp for det ufødte liv, som enkelte i partiet kanskje drømte om. Det markerer slutten på en over 40 år gammel våpenhvile i abortsaken.

KrFs fungerende leder Olaug Bollestad strålte da heller ikke av begeistring da hun, med helseminister Bent Høie ved sin side, la fram KrFs store seier og regjeringens forslag til ny abortlov på en pressekonferanse tirsdag formiddag. Helt konkret går endringen ut på at kvinner ikke lenger får bestemme selv dersom de vil foreta en fosterreduksjon – altså fjerne ett eller flere fostre når de bærer på tvillinger eller flerlinger. Det skal nå behandles i nemnd.

Loven slår også fast at det ikke skal være et selvstendig kriterium at kvinnen mener hun har omsorgsevne for ett, men ikke for to barn. Det er, som TV 2s Elin Sørsdahl så treffende spurte om, en lovfesting av barne- og trosminister Kjell Ingolf Ropstads berømte utsagn om at klarer du én, så klarer du to.

Det mest oppsiktsvekkende ved forslaget er likevel at regjeringen nå legger til rette for en politikk som går i stikk motsatt retning av det KrF ønsker seg. Både på lang sikt og kort sikt kan KrF se fram til historiske muligheter for nederlag i abortsaken i tida som kommer.

Nemndbehandlingen av fosterreduksjonene skal skje før uke 12. Det innebærer at de kvinnene som eventuelt får avslag i nemnda, kan abortere begge eller alle fostre innenfor grensen av selvbestemmelse. Det er ingen grunn til å tro noe annet enn at endringen vil bety flere og ikke færre aborterte fostre.

Da Bent Høie mente det stikk motsatte av det han mener nå, skrev han en kronikk om at en innskrenking av adgangen til fosterreduksjon ville være en innskrenking av kvinnens selvbestemmelse. Han anklaget en meningsmotstander for å mene «at en kvinne som er gravid med flere fostre bare skal kunne velge å bære fram alle fostrene – eller ingen av dem». Nå er Høie blitt sin egen meningsmotstander, og mener dette selv, også.

KrFs største bommert er likevel de langsiktige konsekvensene dette kommer til å få. Nå er freden brutt, og det gir lave odds å tippe at motreaksjonene kommer i form av forslag om utvidede grenser for selvbestemt abort. AUF har allerede vedtatt 18 uker, og det vil komme opp som forslag på Aps landsmøte i vår. Unge Venstre mener det samme. Venstre har varslet en omkamp om fosterreduksjon og sagt at de går til valg mot regjeringsplattformen de styrer på om to år på dette punktet. SV går inn for en abortgrense på 16 uker. I Fremskrittspartiet anses abortspørsmålet som et samvittighetsspørsmål. Det er derfor ikke programfestet, men det blåser en bris i retning utvidet abortgrense også der.

Unge Høyre-leder Sandra Bruflot har oppsummert det ganske presist: «Det er på grunn av Erna og Høyre at vi nå har fått en større debatt om liberalisering av abortloven. De kan takke seg selv dersom abortloven i Norge myknes opp», sa hun til Dagbladet i januar.

På pressekonferansen kunne verken Høie eller Bollestad svare ja på om lovforslaget de nå sender ut på høring kommer til å få aborttallene i Norge ned. Av den enkle grunn at det gjør den ikke. Det KrF har oppnådd, er en liten symbolseier med svært kortsiktig effekt. Prisen er at abortloven settes i spill. Vi er vitne til et sjeldent elendig stykke politisk håndverk.