Flagget til topps for frivilligheten

I morgen feirer vi Norges nasjonaldag. Vi heiser flagget til topps for det vi setter mest pris på – et levende demokrati preget av høy tillit og ytringsfrihet.

Av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande

 

I morgen feirer vi Norges nasjonaldag. Vi heiser flagget til topps for det vi setter mest pris på – et levende demokrati preget av høy tillit og ytringsfrihet. Et samfunn der enkeltmennesker får bruke ressursene sine i samspill med og med omsorg for hverandre. En fundament i dette samfunnet er frivilligheten.

 

Et samfunn i endring krever en frivillig sektor som makter å fornye seg. For selv om vi har en robust frivillighet i Norge, så er det én stor utfordring: Det er for mange som ikke har funnet eller fått en plass i den etablerte frivilligheten. Dette er en utfordring for den enkelte, men det er også en utfordring for frivilligheten og oss som samfunn.

 

Det er derfor et viktig tema som står på dagsorden når Stortinget i dag behandler stortingsmeldingen om den statlige frivillighetspolitikken. Vi har kalt meldingen Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig.  Disse ordene er ikke tilfeldig valgt.

 

Frivilligheten i Norge er sterk. Mer enn 63 prosent av oss har gjort en frivillig innsats det siste året. Dette er det høyeste tallet siden vi begynte å måle og gjør alle ord om at dugnadens tid er forbi til skamme. Samtidig er det et viktig utgangspunkt at frivilligheten skal være selvstendig. Politikken skal ikke sette mål for frivilligheten – det gjør frivilligheten selv.

 

Grunnlaget for at vi har en så sterk frivillig sektor i Norge er mennesker. Mennesker som er villig til å gjøre noe for andre, mennesker som er villige til å ta i et tak der det trengs og mennesker som ønsker å oppleve mestring og få kunnskap.

 

For å opprettholde dette må vi ha en frivillighet som er mangfoldig. I Frivillighetsmeldingen har vi ett overordnet frivillighetspolitisk mål: Bred deltakelse. Til grunn for dette må det ligge en mangfoldig frivillighet som evner å ha et mangfold av aktiviteter og tiltrekke seg et mangfold av mennesker. Ikke fordi det er politisk korrekt, men fordi det er nyttig. Hvis man bare snakker med de som er enige med en selv eller bare rekrutterer folk som er like en selv, blir det stillstand.

 

Økonomi skal ikke være et hinder for deltakelse, og i Frivillighetsmeldingen og regjeringsplattformen beskriver vi hvordan regjeringen vil legge til rette for at flere kan bli med uavhengig av økonomi. Dette skal vi få til gjennom å lage et fritidskort for barn og unge og fortsette intensjonene i Fritidserklæringen som regjeringen, KS og frivillige organisasjoner har undertegnet.

 

En sterk og selvstendig frivillig sektor med bred deltakelse forutsetter også gode rammevilkår. I Frivillighetsmeldingen varsler regjeringen en forenklingsreform for frivilligheten. Tiden skal brukes på aktivitet – ikke på byråkrati. Derfor øker vi momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Dette er en enkel, ubyråkratisk ordning. Slik mener vi det bør være for mer av de statlige midlene som tildeles til frivilligheten og vi setter i gang tiltak for å få til det. Vi vil også skape mer forutsigbarhet og skal i gang med pilotprosjekter for flerårige avtaler om støtte til frivillige organisasjoner.

 

Forenklingsreformen innebærer også at det skal bli enklere å finne fram til og søke og rapportere på statlige tilskudd. Dette var ett av de innspillene som kom flest ganger fra frivillig sektor og derfor har vi allerede startet dette arbeidet. Kulturdepartementet har inngått et samarbeid med Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Frivillig sektor skal være pilot i et prosjekt med mål om å samle all informasjon om statlige tilskuddsordninger ett sted. Dette er et første steg på veien mot en realisering av statens overordnede mål for digitalisering – at informasjon skal finnes på ett sted og at staten skal be om informasjon bare én gang.

Regjeringen kan gjøre mye, og vi vil gjøre mye. Men vi kan aldri vedta pågangsmot eller utnevne ildsjeler. Frivilligheten må derfor bygges nedenfra, og frivillighetspolitikken skal bidra til at frivilligheten fortsette å eksistere. Fordi frivilligheten er avgjørende for å løse felles utfordringer. For å skape lokalsamfunn der vi har det trygt og morsomt sammen, og for å bevare det samfunnet vi er så glade i.