Fjordman og pressen

Per Edgar Kokkvold sier som reaksjon på min artikkel om Fritt Ords økonomiske støtte til Fjordman at jeg ikke kan ha fulgt med i norsk presses kommentarer til dette. Jo, jeg har det, men jeg skal innrømme at jeg kunne ha vært litt mer presis.

Det jeg har savnet er noen klare standpunkter. Det har vært problematiseringer, på den ene og den andre siden, er det ikke bedre at han slipper til, og så videre. Vanligvis tar pressen klare standpunkter til de mest kompliserte saker over natten. Ofte bombastisk. Men her mangler dette. Jeg hadde forventet at bildet hadde vært mer pluralistisk, noen for, noen imot.

Kokkvold vil vente og se hva boken til Fjordman inneholder. Det jeg tror er at den vil være mer «sivilisert» enn det han presenterer på nettet. Slik kan man holde rasismen gående på nettet og samtidig bli godtatt i det offentlige rom. Det er denne snikende utvikling jeg har sett i flere europeiske land. Gradvis blir argumentene en del av den normale politiske debatten. Det er fare for at det vi i går tenkte på som ekstremt, i morgen kan bli mer «mainstream»-oppfatninger.

Dette var grunnen til at den kommisjonen som tidligere utenriksminister Joschka Fischer ledet for å gi råd om hvordan ekstremismen og rasismen kunne slås tilbake, pekte på det ansvaret som politiske ledere har for å sette ned noen grensestolper. Joschka Fischer understreket også medias ansvar for å demme opp mot utglidningen.

Så spørs det om det å gi økonomisk støtte til å utgi Fjordmans skrift er et riktig tiltak i den retning. Jeg tror ikke det og man må nok akseptere at også den oppfatningen kommer fram. Fjordman har som alle andre ytringsfrihet, slik Ivar Garberg påpeker i et innlegg mot meg på nettet. Han viser til artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Garberg kan ikke ha fått med seg at vi i Europa har en domstol som tolker denne konvensjonen gjennom sine dommer. Rettspraksisen gir klare rammer for ytringsfriheten.

Jeg har ikke tatt til orde for å bruke lover som vi har i Norge, og som er i samsvar med denne rettspraksis, for å stoppe Fjordman. Som sagt; jeg tror Fjordman i sitt skrift vil holde seg innenfor lovens rammer. Det gjør det imidlertid enda viktigere å være på vakt. For den tilsynelatende intellektuelle debatt kan være forkledd rasisme, den kan i hvert fall få det utslaget. Spørsmålet er om å gi dette økonomisk støtte, noe som bare et fåtall mennesker kan oppnå, bidrar til den glideflukten som blant annet Joschka Fischer har advart mot.