Kultur

Fjerning av sexkjøpsloven

Synes vi det er greit å sette en håndfull menneskers nytelse høyere, enn milliardene av mennesker som på ufrivillig vis har blitt, og er, fanget inn i et nett der de eneste kan tilby samfunnet er sin egen kropp til bruk for andre?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi kunne lese I Aftenposten I går,08.01.2014,at justiskomiteen er sikre på at det vil bli flertall for å få fjernet sexkjøpsloven vi fikk innført I 2009. Det står skrevet at de vil ha en evaluering, men at de er overbevist om at denne kommer til å vise at sexkjøpsloven ikke har hatt positive ringvirkninger.

Det er der de tar skammelig feil.

Sexkjøpsloven har allerede gjort noe med holdningene til mennesker i Norge. Spesielt blant unge er dette tydelig. I Klassekampen var det nylig en undersøkelse som viste at 6 av 10 nordmenn er for sexkjøpsloven nå. Folk stiller seg spørsmålet: Er det OK å kjøpe en annens kropp? Og det er et helt legitimt spørsmål å stille. Man bør ikke la være å gå inn i debatten av frykt for å bli kalt moralist. Dette er nemlig helt soleklart ett spørsmål om nettopp moral og etikk, og det er det vi bygger samfunnet vårt på. Vi har en tykk rød bok som inneholder lover og regler for hva vi som det norske samfunn aksepterer, og henda viktigere: Ikke aksepterer. Denne boken med Norges lover skal sikre at aller flest får det best mulig.

Å innføre sexkjøpsloven var ett stort skritt i riktig retning for å se på menneskekroppen som noe mer enn en handelsvare. Vi er også med på, I kraft av denne loven, å knuse etterspørselen til ett marked som i all hovedsak profitterer på utnyttelse av menneskers kropp, integritet og liv.

Norge er en del av verden .Trafficking er ett verdensomfattende problem. Å trafikkere mennesker inn i sexindustrien opprettholder markedet, og er noe som er lettere å gjøre steder hvor det ikke er lover mot sexkjøp. Internasjonale rapporter viser klart og tydelig at på alle steder hvor prostitusjon er lovlig, så finnes det et mye større nettverk av menneskehandel og traffikerte prostituerte, enn I land hvor det finnes lover mot sexkjøp og prostitusjon. Nederland er et land hvor prostitusjon har vært lovlig I en årrekke, og der begynner de nå å merke konsekvensene av dette.

Ved å legalisere prostitusjon håpet den Nederlandske stat å få spille rollen som en respektfull hallik, ved å skattelegge de prostituerte. Kun 5 prosent av de prostituerte valgte da å registrere seg. I realiteten er det få som har lyst til å bære ett offentlig horestempel, uansett hvor lovlig det er, og uansett hvor mange helsekontroller staten gir deg gratis. Det illegale markedet har tatt en ny form i Nederland, med en økning I trafficking, uregistrerte bordeller og hallikkvirksomhet. Det å trafikkere desperate kvinner fra land utenfor EU inn i Nederlands sexmarked er fortsatt ulovlig. Men det har aldri vært lettere.

I Sverige kriminaliserte de sexkjøp i 1999. Dette har vært en stor suksess. Etter 10 år kunne de vise til en kraftig nedgang i sexmarkedet.

Sverige kan melde om en halvering I gateprostitusjon fra loven ble innført frem til 2010 da regjeringen foretok en evaluering. Dette mener de er ett direkte resultat av kriminaliseringen av sexkjøp.

Videre viser rapporten at gatemarkedet ikke “Har gått under jorden” ved å bli ett internet basert marked. Heller ikke finnes det informasjon som tilsier at de som tildligere har blitt prostituert på gaten nå er involvert I prostitusjon på et innemarked.

I følge det svenske politiet så er det klart at loven mot å kjøpe sex virker godt ved at den hindrer trafficking til sexindustrien I Sverige, og gjør det lite attraktivt for menneskehandlere å etablere seg .

I Sverige mener man altså at loven har fungert så godt at de i 2011 økte maksimumstraffen for kjøp av sex ifra 6 måneder til ett års fengsel .

Politiet i Oslo mener at det er for tidlig å evaluere en lov som vi kun har hatt i noen få år, og at vi bør gi den mer tid. Både for å se virkningene i prostitusjonsmarkedet, og fordi dette er en holdningsskapende lov.

Som samfunn skaper vi holdninger basert på etikk og moral, og som sagt er dette ikke noe vi bør være redd for. Det er etikk og moral som er grunnlaget for våre liv, og utifra det kan vi bedømme hva som er godt, og gagner flest. Det er en stor forskjell å moralisere over andres livssituasjon, og det å moralisere over ett samfunn som legger til rette for utnyttelse av andre mennesker. Her blir spørsmålet: Synes vi det er greit å sette en håndfull menneskers nytelse høyere, enn milliardene av mennesker som på ufrivillig vis har blitt, og er, fanget inn i et nett der de eneste kan tilby samfunnet er sin egen kropp til bruk for andre?

På Kvinnefrontens feminismekonferanse i Oslo i høst hadde vi besøk av Rachel Moran. Moran er en av grunnleggerne i organisasjonen SPACE International. SPACE er Survivors av prostitusjon ifra hele verden. Moran og SPACE international har en fanesak I sitt arbeide for å hjelpe kvinner ut av prostitusjon. De mener at det aller viktigste er å kriminalisere kjøperne av sex, og jobber beinhardt for å implementere vår nordiske modell i resten av verden.

Rachel Moran hadde en klar og tydelig beskjed til det norske folk da hun holdt sitt innlegg på vår konferanse.Dere har ett ansvar her I Norge,sa hun. Dere er et foregangsland for alle andre land.Det Norge,Sverige, og Island har utrettet, er en drøm for prostituerte og survivors over hele verden.Det er en vei,for å skape et samfunn med ganske andre holdninger til kvinner.Moran og SPACE sitt arbeid har båret frukter.Noen uker etter vår konferanse vedtok Frankrike å forby sexkjøp.

Det er virkelig en ny vind over Europa nå. Det er flere og flere land som nå begynner å se prostitusjon for det samfunnsproblemet det er. Det er flere og flere land som ser seg nødt til å ta ett standpunkt for å legge til rette for en fremtid uten slaveri, som dagens sexmarked er en variasjon av. Spørsmålet Moran stilte oss var:

Hvilken side vil vi stille oss på i denne saken? Det finnes nemlig ingen middelvei.

-Daisy Elizabeth Sjursø for Kvinnefronten Norge

Mer fra: Kultur