Mange pasienter har stor tiltro til slike undersøkelser og ønsker det selv. Legene gir etter for deres ønsker istedenfor å bruke tid på å tale dem til fornuft. Usikre og ubesluttsomme leger henviser til sykehusene ofte over en lav sko uten refleksjon og velfunderte mistanker. Alle leger blir lært opp til å henvise heller en gang for mye enn en gang for lite, med god grunn. Men enkelte leger velger å henvise 10 ganger for mye enn ingen gang for lite.
Dette er leger vi aldri hører om i mediene og som er fri for tilsynssaker. Pasientene klager sjeldent over dem, for de har ikke har gjort noe alvorlig, de har bare brukt enorme sykehusressurser på rutinearbeid for inneliggende pasienter og brukt pasientenes fritid til utredning og ikke minst bekymring. Søkelyset har aldri blitt satt på disse legene. Disse trollene må også slippes ut i solen.
Tilsyn med helsetjenesten handler ofte om saker hvor diagnoser har vært oversett. Helsetilsynet problematiserer sjelden overforbruk av diagnostikk. Ifølge den norske legeforeningen bidrar dette til økt forbruk av diagnostisk teknologi. Ifølge Helsedirektoratet har det vært en svær økning i bruken av bildediagnostikk de siste 10 år. Spesielt har det vært en økning i CT og MR undersøkelser. Til tross for at Norge har et av verdens høyeste forbruk av bildediagnostikk, er det stadig meldinger om en knapphet på tjenestene og det meldes om ventelister.
Vi sverger til bildediagnostikk som ofte gir bifunn som igjen trenger flere bilder før det blir endelig avklart at det bare var et uskyldig funn, eller påviser patologi som ikke kan eller krever behandling. Leger som skyter i blinde med slike undersøkelser, sitter ofte igjen med slike dilemmaer. Vi må derfor bli flinkere til å rekvirere med omhu, kjenne pasientenes behandlingsnivå og ta konsekvensen av undersøkelsen.
Selvsagt skal man ikke være redd for å rekvirere mange supplerende undersøkelser på uavklarte og dårlige pasienter, men bruken bør begrenses. Enkelte leger rekvirerer ikke bildediagnostikk til konsekvens for pasientenes behandling. Dette blir ofte bestilt for å kurere egen angst for å gjøre feil eller overse noe alvorlig. Pasientenes beste bør klart overtrumfe legenes angst.
Supplerende undersøkelser kan ofte unngås ved bruk av tid til å innhente nødvendig informasjon om pasientene og ved å lete etter alternative årsaker til tilstanden. Mange eldre blir forvirret av urinveisinfeksjoner. En urinprøve er enkelt, billig og gir ingen stråling. Å gå rett på en CT av hode viser manglende medisinsk skjønn og forståelse. Mange leger velger bildediagnostikk over en grundig klinisk undersøkelse. Vi stoler ikke lenger på egne kliniske funn. Vi trenger mer selvsikkerhet og kunnskap blant enkelte leger.
Er ubesluttsomme leger som henviser pasientene unødvendig til endoskopier, CT av hele kroppen og angiografier bedre enn leger med tilsynssak i bagasjen? Dette er tid- og ressurskrevende undersøkelser, og er ikke minst besværlige for pasientene og sykeliggjør dem. En lege med tilsynssak blir hengt av helsetilsynet, mens feige leger som velger å legge inn unødvendig gang på gang til sykehusene grunnet frykten for tilsynssak, får aldri på pukkelen.