Debatt

Farlig sommervarme

Klimaet er helt i ulage.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

NRK er på lufta og det ble ikke streik i staten. Når det meste går på skinner og sola skinner, er det kanskje i overkant surmaget å påpeke at det flotte sommerværet sørpå egentlig er et varsel om at de menneskeskapte klimaendringene har tatt et solid grep om vårt land.

I gamle dager, før CO2-utslippene truet med å ta kvelertak på kloden, var det fire årstider i Norge. I år hoppet vi over våren. Vi gikk rett fra en bikkjekald vinter til sydlandske temperaturer i mai. Mai er den varmeste mai-måneden som er målt her i landet. Noensinne. Det samme gjelder i Danmark. Hurtige værskifter med sprengkulde og rekordvarme, tørke og styrtregn er det vi kan vente oss i åra som kommer. Bli derfor ikke overrasket hvis juni og juli blir kald og våt. Eller at neste vinter blir en eneste lang høst med lite snø. Aldi har utviklingen i været vært så uforutsigbar som nå. Det eneste vi kan si med sikkerhet er at det ikke blir som før. «Mot normalt», som komikeren Leif Juster sa det i en sketsj om meteorologene.

Verden blir varmere. Temperaturen stiger i havet og på land. Forskerne, men dessverre ikke alle politikere, er enige om at hovedårsaken er menneskeskapte utslipp. I en kommentar i Dagens Næringsliv onsdag skrev politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim om de siste forskningsresultatene fra det anerkjente amerikanske instituttet Noaa, som forsker på global oppvarming.

Forskernes data forteller at vårmåneden april var den tredje varmeste aprilmåned som noen gang er registrert. Ni av de ti varmeste aprilmåneden som er registrert globalt, har vært siden 2005. Det ble satt varmerekorder i Europa, Australia og Sør-Amerika. På Hawaii skapte ekstremt regnvær flom og jordskred.

Heten tenner skogbranner. Vi husker fjorårets mange branner i Sør-Europa og i California. Vannet fordamper og isen ved polene smelter. Oppvarmingen av havet sender høytrykk og lavtrykk i nye retninger. Atmosfæren tar opp voldsomt mye mer fuktighet som kommer ned som styrtregn.

De voldsomme svingningene i været skremmer ikke flertallet på Stortinget, som i disse dager svetter over det reviderte nasjonalbudsjettet. Budsjettet, som finansminister Siv Jensen (Frp) la fram for Stortinget før pinse, er totalt blottet for nye tanker og forslag om en forsterket klimapolitikk for å stanse katastrofen mens det ennå er tid.

Man kunne kanskje ha trodd at Venstres inntreden i regjeringen ville ha ført til at regjeringen Solberg hadde gjort noe med regjeringens klimapolitikk. Men nei da. Det er ikke mulig å finne spor av Venstres tidligere klimapolitikk i revidert nasjonalbudsjett. Venstres inntreden i regjeringen har i stedet svekket den klimapolitiske opposisjonen på Stortinget.

KrF, som ikke diltet etter Venstre inn i regjeringen, forhandler nå alene med regjeringen om å sikre flertallet for det reviderte budsjettet. Det gir KrF en mulighet til å presse regjeringen over i et mer dristig og radikalt klimapolitisk spor. Til det ville KrF fått hjelp av MDG, SV, Rødt og antakelig også Ap. Men det er ikke klimagebyr, men dødsgebyret som opptar KrFs forhandlere. Partiet vil forhandle vekk gebyret på utstedelse av skifteattest. Viktigere hadde det vært om KrF hadde forhandlet fram nye gebyrer som kan hindre at klimaendringene fører til død og fordervelse.

Med unntak av MDG og SV er det gjennomgående mindre interesse for klimasaken blant partiene enn det er blant velgerne. Valgundersøkelsen fra Institutt for samfunnsforskning viser at miljø var den fjerde viktigste saken for velgerne ved stortingsvalget, bare så vidt slått av skole- og utdanningsspørsmål. 20 prosent av velgerne svarte at miljø var den viktigste saken. 80 prosent av MDGs velgere, 51 prosent av SVs velgere og 39 prosent av dem som stemte Venstre, mente at miljø var viktigst.

Den økende interessen for klima og miljø blant velgerne i siste stortingsperiode er ikke fanget opp av de store partiene. Valgkampen i 2017 var nedslående. Den dreide seg i hovedsak om innvandring, meningsmålinger og Støres problemsaker. La oss håpe at klimaet får den plassen det fortjener i neste valgkamp.

Mer fra: Debatt