Det omtales gjerne som «ostehøvelkuttet»: De siste årene har regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen) medført strammere budsjetter hvert år for landets sykehus. For å frigjøre midler har regjeringen pålagt statlige etater og virksomheter å effektivisere driften slik at kostnadene kan kuttes med mellom 0,5 og 0,8 prosent. Det kan høres lite ut, men når sykehusene får mer å gjøre og må bekoste stadig dyrere og mer avanserte behandlinger, går det ikke opp.
I Helse Sør-Øst er de siste årenes innsparinger blitt gjort blant annet ved å holde bemanningsnivået nede, og de har jobbet for å sende ut pasienter raskere, deriblant nyfødte. Dagsavisen har flere ganger i år skrevet om hvordan fagfolk advarer mot konsekvensene av dette. Mange sliter med å komme i gang med ammingen, og de nyfødte får en dårligere og potensielt farligere start på livet enn de kunne ha fått. Tanken er at sykehusene skal kunne skrive ut pasienter raskere fordi det skal stå et apparat klart i kommunene. Men når dette ikke følges opp med tilstrekkelig finansiering, er det til sjuende og sist pasientene som taper.
På Sykehuset Innlandet har de tøffe kravene ført til at sengeplasser, blant annet til psykisk syke, må kuttes. Det er et eksempel på hvordan regjeringens effektiviseringsplan rammer de aller svakeste.
I går ble statsbudsjettet og regjeringens økonomiske politikk diskutert i finansdebatten i Stortinget. Ostehøvelkuttet er blant grepene som det er blitt etterlyst en evaluering av. Fordi man kutter litt over alt, rammer nemlig kuttet ulikt, og for sykehusene er kuttet kritisk. Det er helt sikkert endringer som kan gjøres i driften av landets sykehus, som kan medføre kostnadsreduksjon. Men slik ostehøvelkuttet rammer i dag er det pasientenes tilbud som skives opp. Effektiviseringen av sykehusene blir kostbare for pasienter og kommunene.