Faktisk trygt å føde i Norge

Så å si alle som føder i Norge, føder på sykehus og ikke i ambulanse, på Skype eller ufrivillig på badet hjemme. Heldigvis.

Av: Bent Høie, helseminister 

Over 99 prosent av fødslene skjer på sykehus, og tallet er stabilt.

Det er ikke slik som Bunadsgeriljaen og Senterpartiet hevder, at antall ufrivillige fødsler utenfor fødeinstitusjon er doblet. Ifølge Medisinsk fødselsregister har andelen ikke-planlagte hjemmefødsler og transportfødsler ligget stabilt på rundt 0,6 prosent i perioden 1999 til 2017.

I 2017 skjedde 336 av 56.543 fødsler utenfor sykehus – under transport, ufrivillig hjemme eller andre steder. Bunadsgeriljaen og Senterpartiet har hevdet at 461 barn er født utenfor sykehusene, men da er 125 planlagte hjemmefødsler inkludert.

Oppslag i Dagsavisen og andre medier kan gi feilaktig inntrykk av at det ikke er trygt å føde i Norge. Det er ikke riktig. Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, og fødselsomsorgen her i landet er svært god. De aller fleste opplever å få den hjelpen og omsorgen de trenger. Og det skulle bare mangle. Det skal være og oppleves trygt å sette nytt liv til verden.

Gravide og nybakte mødre og familier skal få den hjelpen de trenger hjemme i kommunen der de bor. Den generelle situasjonen er at vi har økt jordmordekningen, og vi har fått en kraftig økning i antall jordmødre i kommunene. 1. januar 2018 gjeninnførte vi lovkravet om jordmorkompetanse i kommunene. Siden jeg tok over som helseminister, har antall jordmorårsverk økt med nesten 50 prosent, fra 279 årsverk i 2014 til 408 årsverk i 2017. Foreløpige tall viser at den positive utviklingen fortsatte også i 2018. I år har vi øremerket 40 millioner kroner for å forsterke dette ytterligere. Samtidig bygger vi opp helsestasjonene.

Det er riktig at det over mange år har vært en sentralisering av fødetilbudet i Norge. Den store endringen skjedde fra 1970- til 1990-tallet, mens fylkeskommunene styrte sykehusene. Da ble antallet fødeinstitusjoner i Norge omtrent halvert. Reduksjonen skjedde både i sentrale og mer spredt bebodde deler av landet. Fødslene ble flyttet fra fødestuer til sykehus. Årsakene var flere. Delvis økte kravene til medisinsk beredskap, for eksempel muligheten til å utføre keisersnitt. Delvis var det et resultat av gravides eget ønske om å føde på institusjoner med større tilbud, for eksempel bedre smertelindring. Noen steder har antallet fødeavdelinger blitt redusert fordi sykehus har blitt slått sammen, slik som i Østfold.

De siste årene har det vært en mindre reduksjon i antall fødeinstitusjoner. Under den rødgrønne regjeringen ble det lagt ned seks fødestuer og -avdelinger, mens det under denne regjeringen har blitt lagt ned to fødestuer. Reduksjonen skyldes først og fremst et for lavt antall fødsler på fødeinstitusjonene som er lagt ned. Dette gjelder for eksempel for fødestuene i Steigen, Valdres, Rjukan og Mosjøen.

Heldigvis finnes det fortsatt populære fødestuer i distriktene, slik som i Alta, Finnsnes og på Tynset. Noen steder der fødetilbudet er nedlagt eller flyttet, som i Odda, Lærdal og Nordfjord, er det opprettet såkalte «god start»-enheter med jordmorberedskap og mulighet for å gjennomføre fødsel hvis det er risiko for at den fødende ikke rekker frem til fødeavdeling i tide.

Kvinner over hele landet er gjennomgående mer fornøyd med fødsels- og barselomsorgen i 2017 sammenlignet med 2011. Det viser Folkehelseinstituttets brukerundersøkelser. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at færre kvinner og barn blir skadet i forbindelse med fødselen. Liggetidene har vært stabile de siste fem årene.

Dette er tall vi kan være stolte av. De viser at det blir stadig tryggere å føde. Resultatene skyldes først og fremst utrettelig arbeid fra engasjerte og dyktige fagfolk. Tilbudet i helsetjenestene våre er lagt godt til rette for gravide, for fødende, og for mødrene og familiene med de små barna.

Regjeringen ønsker ikke å sentralisere dagens fødetilbud. I Nasjonal helse- og sykehusplan slår vi fast at det fortsatt skal være en desentralisert sykehusstruktur i landet vårt. Mindre fødeavdelinger og fødestuer skal fordeles slik at vi sikrer nærhet til fødetilbudene, også utenom de store kvinneklinikkene. I Nasjonal helse- og sykehusplan fikk vi avklart sykehusstruktur og akuttfunksjoner ved de fleste sykehusene. Disse beslutningene ligger fast. Vi har ingen planer om nedleggelser av fødetilbud ved disse sykehusene. Det kan kommende mødre og fedre være trygge på.