Få steder har mangelen på politisk ledelse i byutviklingen vært så tydelig som i Nydalen

Vi må ikke la oss lure til å tro noe annet enn at private utbyggeres eneste mål er å tjene mest mulig penger. Det er nettopp derfor vi trenger politikere i byutviklingen.

Alle som har bodd i Nordre Aker bydel siden 90-tallet har vært vitne til en transformasjon. I løpet av noen tiår har det tidligere industri- og lagerområdet i Nydalen blitt omformet til et landskap dominert av kontorbygninger. Det er eiendomsselskapet Avantor som har drevet utviklingen, og nå skal de omforme Nydalen på nytt. Selskapet har utviklet en masterplan som innebærer at ytterligere en halv million kvadratmeter skal bygges ut, denne gangen med boliger. Nydalen skal bli et urbant og aktivt byområde.

Avantors visjon er å være den ledende byutvikleren i Nydalen. Den visjonen har de klart å leve opp til. På politikernes nåde. Avantors masterplan har aldri blitt politisk behandlet, likevel er den i ferd med å bli realisert. De siste årene har bydelsutvalget i Nordre Aker fått presentert planer for det ene høyhuset etter det andre. Til sammen bygges det nå rundt 3000 boliger i Nydalen, og politikerne har kastet inn håndkleet: Den nye kommuneplanen stadfester at områdeutviklingen har kommet så langt at krav om felles planlegging frafalles.

Selv om Avantor hevder at deres masterplan bidrar til Oslos visjon om en smart, trygg og grønn by, må vi ikke la oss lure til å tro noe annet enn at private utbyggeres eneste mål er å tjene mest mulig penger. Det er nettopp derfor vi trenger politikere i byutviklingen. Fordi noen må ta ansvar for å ivareta innbyggernes behov for grønne lunger, ikke-kommersielle møteplasser, anlegg for kultur og idrett, gangforbindelser, sykkel- og kollektivfelt. Vi kan ikke forvente at Avantor skal vurdere løsninger for trafikkavvikling når de omformer et område med kontorbygg til et område med boliger. Det er politikernes ansvar. Vi kan heller ikke forvente at et eiendomsselskap skal ivareta fellesskapets interesser og innbyggernes behov for grøntområder og sykkelveier. Det er også politikernes ansvar.

I Nydalen er det nå bygget så tett at det ikke er plass til nødvendig infrastruktur. En trafikkanalyse utført av Norconsult viser at det er ventet store trafikkavviklingsutfordringer i fremtiden. Bymiljøetaten har vurdert ulike alternativer for bussrutene i området. Et kollektivfelt vil gå ut over møbleringssonen med trær, Fernanda Nissen skoles grøntareal og muligheten for fremtidig sykkelfelt. I tillegg vil det planlagte høyhuset på Nydalen torg bygges så nært Akerselva at det umuliggjør en fremtidig utvidelse av elveløpet når klimaendringer fører til økt vannføring i elva. En slik byutvikling kan hverken kalles smart, trygg eller grønn.

Få steder har mangelen på politisk ledelse i byutviklingen vært så tydelig som i Nydalen. Men historien stopper ikke her. Ifølge arkitektfirmaet Mad har den «suksessfulle» utbyggingen i Nydalen synliggjort behovet for oppgradering av omkringliggende områder, slik som «Tåsens drowsy houses and the displaced, car-based settlement around Storo». Det er usikkert om innbyggerne på Tåsen og Storo deler arkitektfirmaets oppfatning av stedet de bor på. Det som er sikkert er at eiendomsselskaper over flere år har kjøpt opp tomter med villabebyggelse i områdene rundt Nydalen for å spekulere i at politikerne også der vil åpne for storstilt fortetting. Bare i løpet av ett år er det fremmet forslag om fem nye boligprosjekter innenfor en liten radius på Tåsen. Med historien om Nydalen friskt i minne har bydelsutvalget i Nordre Aker etterlyst en helhetlig plan for Tåsen-området, men signalene fra Rådhuset er negative.

Vil byrådet gjenvinne kontrollen over byutviklingen? Sett fra en bydelspolitikers ståsted er det lite som tyder på det.