I Australia er lokalbefolkningen forbannet på Equinor som planlegger risikofylt oljeboring i den uberørte naturperlen Australbukta. Her er tre gode grunner til at nordmenn og nordkvinner også bør engasjere seg i det som skjer på andre siden av jordkloden.
Forestill deg et stort havområde med lekne sjøløver som surfer på glitrende turkisblå bølger, og som er så unikt at 85 prosent av artene som bor der ikke finnes noe annet sted på jorden. Dette området eksisterer, det heter Australbukta, og i denne foreløpig uberørte naturperlen planlegger Equinor å bruke dine og mine skattepenger til å bore etter miljø- og klimafiendtlig olje.
Allerede for et år siden var det stor motstand mot den norske oljegigantens planer, og slagordet "Statoil, go home" runget da lokalbefolkning, fiskere, turistnæring, miljøorganisasjoner og urfolksledere demonstrerte under en oljekonferanse i Adelaide. Siden den gang har enda flere organisasjoner og lokalsamfunn vist sin motstand, og nå har også norske politikere og surfere kastet seg inn i kampen. Det er flere grunner til at folk her hjemme bør engasjere seg for "Australias Lofoten".
1. Oljeboringen vil skade natur og miljø. Australbukta er et uberørt område med sårbar natur. Her finnes havskilpadder, hvithai, sel, tunfisk, truede arter som blåhval, sørlig retthval og australsk sjøløve, og underlige skapninger som "leafy seadragon", gigantiske sjøedderkopper og selvlysende koraller. Det oppdages stadig nye arter. Deler av områdene som Equinor vil bore i er definert som marine verneområder, disse er spesielt sårbare og verdifulle og trenger beskyttelse mot forstyrrelser og inngrep.
Den planlagte oljeboringen vil utvilsomt kunne ha katastrofale følger for det unike havmiljøet. Seismikkskyting skader hørselen til fisk og hval og kan i verste fall ta livet av dem. Ifølge Equinors egen risikoanalyse vil oljeutslipp kunne ramme hele det økologiske systemet langs kysten av Australbukta, helt til Sydney på østkysten. Forskning viser at selv ørsmå oljerester i havet har negativ påvirkning på dyrelivet. Ingen oljeselskap kan garantere null oljeutslipp og Equinor har en lang historie med uhell, ulykker og oljesøl.
Både det amerikanske oljeselskapet Chevron og britiske BP har trukket seg fra prosjektet tidligere. Australske myndigheter var ikke fornøyd med BPs søknad om å bore, fordi den manglet gode nok planer for å sikre miljøet. Nylig ble Equinors skisse for miljøplan offentliggjort. En foreløpig gjennomgang av de 1500 sidene vitner om hastverksarbeid og er svært lite betryggende når det gjelder både beredskap og sikkerhet.
2. Verdens klima tåler ikke mer olje og gass. FNs klimapanel slo sist høst fast at de globale utslippene av CO2 må halveres innen 2030 hvis vi skal greie målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. De reservene av olje, gass og kull som allerede er i produksjon vil gi oss mer klimautslipp enn kloden tåler. Det betyr at det er meningsløst å lete etter ny olje og gass som vi vet at vi aldri kan brenne. Når myndigheter og selskaper skal velge hvilke områder som skal skånes for framtidig boring, så må vi selvsagt starte med å frede sårbare naturperler i verdensklasse, som Australbukta og Lofoten.
Klimagasser kjenner ikke landegrenser. Det er knekkende likegyldig for verdens klima om oljen som brennes er hentet opp i australsk farvann eller fra våre egne sårbare områder i Arktis. De utslippene som i fremtiden vil komme fra oljen og gassen fra Australbukta, om prosjektet ikke stoppes, vil selvsagt være like ødeleggende for deg og meg i Norge som for australierne.
3. Det er sannsynligvis ikke lønnsomt. Risikofylt dypvannsboring i værhardt farvann er svært kostbart. Områdene det skal bores i ligger veldig langt fra land, faktisk helt i yttergrensene for hva som er mulig å nå med helikopter. Equinor starter altså på null i et område uten noen som helst infrastruktur. De siste tallene fra analyseselskapet Rystad Energy antyder en break-even-kostnad for Equinors olje- og gassutvinning i Australbukta på rundt 100 dollar per fat. Nå ligger oljeprisen på 67 dollar, så Equinor vil neppe tjene penger på oljevirksomhet i Australbukta.
Vi vet dessuten at dagens oljeforbruk må halveres i løpet av de neste 11 årene. Hvis det skal føres en politikk som er i samsvar med dette, så er det ingen vits i å åpne nye områder for oljeboring. Det er ikke plass i verdens karbonbudsjett til nye olje- og gassfunn, så disse vil derfor bli overflødige, det som på fagspråket kalles “stranded assets”. Equinor kan ende opp i en situasjon hvor oljen og gassen fra Australbukta faktisk ikke kan selges på markedet.
Når Norges gullkalv, Equinor, risikerer å påføre Norge stor skam internasjonalt, bidra kraftig til økte klimautslipp, ødelegge et enestående naturområde og med stor sannsynlighet tape penger, er det på sin plass at folk her hjemme i Norge stiller seg bak demonstrantene i Australia, og krever at prosjektet stanses.