"Osloprosessen" er betegnelsen på den store og mislykkede omorganiseringen av sykehusene i Oslo og Akershus. Legeforeningen og andre med innsikt i sykehusdrift advarte mot enkelte sider av prosessen og særlig fremdriften som ikke tok hensyn til at det manglet både ansatte og senger.
Flere pasienter overført til dagkirurgi og større kapasitet, bl.a med lengre åpningstider på poliklinikkene, var sentrale forutsetninger i beregningen av kapasiteten på Ahus. Et helt avgjørende vilkår for at det skulle lykkes å overføre Follo fra Aker til Ahus. Ergo må man ansette flere leger og sykepleiere - ikke færre - og utvide kapasiteten tilstrekkelig på dagkirurgi og poliklinikker. Det skjedde ikke.
"Det må være mulig å øke kapasiteten på poliklinikkene" står det i PowerPointfoilene konsulentene viste frem. "Det må være mulig å overføre flere til dagkirurgi" står det også. En rekke slike forutsetninger listes opp og alle baserer seg på at "det må være mulig å"... Det er mulig det var mulig å gjøre slike mulige grep, men de gjorde det ikke - og da sprakk regnestykket og så ble det som det ble.
Det sentrale her å ha marginene med seg og ikke mot seg og ikke gamble på at det skal gå bra å overføre seks follokommuner med 120.000 innbyggere til et sykehus som ikke er dimensjonert for det.
Helt siden byggetrinn 1 ble tatt i bruk 01.10.2008 har Ahus vært hardt presset, fra byggetrinn 2 sto delvis ferdig 01.01.2011 har det vært helt på kanten, men varierende fra avdeling til avdeling. Når det i ettertid viser seg at kapasiteten ble i minste laget, bør en evaluere planleggingsprosessen og lære av sine feilvurderinger. Og feilen er en overdreven tillit til konsulentbransjen som fôrer helseforetakdirektørene med sine utredninger og rapporter som enten svelges ukritisk eller behandles så overfladisk i styret at det hele får et preg av pliktløp, det ligner på et spill for galleriet.
Det er enkelte konsulentfirmaer som har klippekort hos helseforetaksdirektørene og mange av styremedlemmene jobber selv i konsulentbransjen. I en periode satt direktøren i McKinsey som fast styremedlem i Oslo universitetssykehus. Mange styremedlemmer er forhenværende politikere som nå er ansatt i konsulentfirmaer og det kan se ut til at det er litt for tette bånd i dette sykehusenes svar på gutteklubben Grei. Det er systemet som innbyr til slikt, altså må systemet endres.
Styrken i vårt demokrati er at såkalte ekspertuttalelser kan balanseres opp mot sunt folkevett. Lag en nasjonal sykehusplan og la Stortinget ta de viktige og prinsipielle avgjørelse, f.eks. om det er klokt eller uklokt å nedlegge Aker sykehus. Og om det er klokt eller uklokt å ha en viss reservekapasitet, en viss margin - et rom i reserve - i tilfelle Kongen kommer. Om ikke Kongen kommer, så er det noe som heter lovbestemt beredskap. F.eks. 22.07. Da tok akuttmottaket på Aker all den "ordinære" øyeblikkelighjelpen i Oslo som Ullevål vanligvis tok, slik at Ullevål kunne gjøre jobben. Men nå er akuttmottaket på Aker nedlagt fordi det ikke trengtes. I følge konsulentenes beregninger.
I Dagens Medisin 23.10.2013 etterlyser konsulentbransjen selv en evaluering av planprosessen med sykehusbygg:
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/etterlyser-evaluering-av-sykehusbygg-/