Etterspør anstendige arbeidsforhold

Det er ikke ulovlig å etterspørre varer som er produsert under anstendige arbeidsforhold og i henhold til internasjonale konvensjoner, slik finanspolitiker Christian Tybring-Gjedde (Frp) hevder i Nationen forrige fredag.

Tybring-Gjedde er svært kritisk til kommunenes Fairtrade-avtaler.

- Er det greit at norske kommuner og offentlig sektor kjøper inn varer som med stor sannsynlighet er ulovlig produsert, spør daglig leder i Initiativ for etisk handel (IEH), Per N. Bondevik.

Bryter med nasjonal lovgivning

Overraskende mye av det vi drikker, spiser, har på oss, sitter i eller pynter oss med for den del, er produsert under forhold som bryter med arbeidslovgivingen i produksjonslandet. For ikke å snakke om folk flest sin oppfatning om hva som er anstendig. I verste fall handler det om slavearbeid, i «beste» fall om manglende utbetaling av lovpålagt overtid. Som også er et lovbrudd. Heldigvis, om en kan bruke et slikt ord, er det flere som jobber altfor lange dager enn de som er utsatt for rent tvangsarbeid.

På kollisjonskurs

Tybring-Gjeddes kommentarer tyder på at han mener at dette ikke er vårt problem, eller ansvar. I hvert fall ikke norske kommuner. Her er han på kollisjonskurs med folk flest, inkludert FrPs egne velgere, noe IEH og Ipsos MMIs undersøkelse «Den Etiske forbruker» fra 2011 klart viste. Vi ser det samme i den oppfølgende undersøkelsen «Den etiske forbruker 2013 (rapporten er under arbeid); Tybring-Gjedde er på kollisjonskurs med de fleste. Også innen eget parti.

Undersøkelsen viser at rundt 80 prosent av de spurte, uavhengig av partitilhørighet mener kommuner, fylkeskommuner og statlige etater bør pålegges å alltid undersøke om varer de kjøper er laget under forsvarlige arbeidsforhold

Forventer at staten tar ansvar

Vi ser at uansett regjeringskonstellasjon forventer velgerne at offentlige innkjøp skal bidra til forsvarlige arbeidsforhold. EU-dommen Tybring-Gjedde refererer til, er også tydelig på at det er lov å etterspørre varer som er produsert etisk og i henhold til internasjonale konvensjoner. Det er til og med lov å vekte dette ved tildelinger av kontrakter.

Diskriminerende

Det kan ikke være slik at det lønner seg, og blir et konkurransefortrinn, å spekulere i arbeidsforhold for dermed å vinne offentlige kontrakter fordi prisen blir lavere. Det er diskriminerende overfor den seriøse delen av næringslivet, og er følgelig et brudd på viktig prinsipp i EUs direktiver samt vår egen lov om offentlige anskaffelser. Både i EU og her til lands jobbes det med en hvordan sosiale krav kan integreres i regelverket på en praktisk måte, et arbeid som er kommet for å bli. Her har både sertifiseringsordninger og etisk handel en helt sentral plass for å sikre en mer rettferdig konkurranse mellom bedriftene.

Tybring-Gjedde hevder videre at intensjonene bak Fairtrade-ordningen utvilsomt er positive, men at den ikke hjelper.

Næringslivet løsningen på global handel

Det finnes sikker eksempler på at Fairtrade-systemet ikke innfrir egne forventinger. Det samme gjelder kreftmedisiner. Skal vi slutte med behandling fordi det ikke alltid virker for alle? Tror ikke det. Er Fairtrade, eller etisk handel for den del, et mislykket prosjekt fordi det ikke alltid innfrir egnes og andres forventinger? På ingen måte. Den klare trenden globalt er at næringslivet er en del av løsningen på global urettferdighet, fordi det er lurt og rett. Lurt fordi internasjonale konkurransefortrinn, som lave lønninger, har skapt mange sårt tiltrengte arbeidsplasser. Lurt fordi næringsliv som utnytter dette utover det lovlige og anstendige til sjuende og sist blir avslørt og straffet av forbrukerne. Eller får stopp i leveransene på grunn av streiker og sosial uro hos leverandørene. Lurt fordi det er et stort potensiale for flere arbeidsplasser i fattige land, til beste for dem og for oss forbrukere. Rett - fordi det er rett at barn får gå på skole, fordi det er uanstendig og ikke få gå på do i løpet av en 10 timers arbeidsdag.

Verdenssamfunnet, representert ved blant andre FN, EU og OECD er tydelige på at anstendige forhold i leverandørkjeden er et ansvar for både næringsliv og offentlige innkjøpere.

Danskene har nylig gitt grønt lys for Fairtrade-handel.En kommune kan fremstå som en Fairtrade-kommune og kjøpe Fairtrade-merkede produkter. Det slår danske Økonomi- og Indenrigsministeriet fast i en uttalelse.

All handel må bidra til bærekraft

Vi tillater oss å minne Tybring-Gjedde på at både sertifiseringsordninger som f.eks. Fairtrade, Utz og RainforestAlliance så vel som IEHs arbeide med etisk handel bygger på internasjonale konvensjoner om arbeidsvilkår, noe som i de aller fleste tilfeller er nedfelt i nasjonal lovgiving i produsentlandet. Vi støtter poenget om en sunn konkurranse der den beste leverandøren vinner, men all handel, det være seg i privat eller offentlig regi, må skje på vilkår som bidrar til et sunt og bærekraftig næringsliv. Også i Bangladesh, Kenya og på Costa Rica. Målet er langsiktige forbedringer som kommer de som produserer varene våre til gode. Ingen ønsker at skattebetalerens penger skal gå til varer som er ulovlig produsert.

I undersøkelsen «Den etiske Forbruker 2013» ble de som var med spurt om følgende:

«Jeg mener kommuner, fylkeskommuner og statlige etater bør pålegges å alltid undersøke om varer de kjøper er laget under forsvarlige arbeidsforhold»