Historiens tykke røyk har gjort at vi har glemt at Kristian Dietz ble drept ombord dampskipet Kong Guttorm da han var 29. år gammel. Klokka var bare litt over seks på ettermiddagen den 11. juli 1918 da skipet ble delt i to av en tysk torpedo og den gikk til havets bunn på noen få sekunder. Menn ropte. De var redde. De var døende. Skipet ble borte og 11 menn ble drept den dagen.
Kristian Dietz var en av dem. "Vor kjære bror befryktes omkommet da DS Kong Guttorm sækning den 11. ds, 29 aar gammel. Vevey og Kristiania, 30/7 18, Johanna Mayor, f. Dietz - Erling Dietz" lyder en trist annonse i Aftenposten.
100 år senere har Norge glemt de første krigsseilerne, vi har glemt deres navn og deres død. Selv om så mange som 2.000 menn døde ombord norske skip under første verdenskrig, har Norge liten plass til å erindre og til å lære. Hva kan vi lære av en krig fra så lenge siden? Hvordan er døden til norske sjømenn viktige for vår samtid? For 100 år siden var verden preget av autoritære ledere, demokrati var kun for de få. De som hadde makt fikk andre til å tro at problemer kunne løses ved konflikt, ikke ved samarbeid og tillit. Nå, som den gang, er mistillit lik tørr gress i en lang sommer. Og det mangler ikke på folk som har lyst til å sette gresset i brann. Krigens ofre blir glemt. De norske krigsseilerne fra første verdenskrig er ingen unntak.
De fire som overlevde senkningen av Kong Guttorm var enige i at det kun hadde vært en torpedo. Ingvald Wangberg, 24 år gammel matros fra Trondheim hadde vakt den dagen og like før han skulle avløses var han på lugaren forut og røkte en pipe da han hørte en eksplosjon. Han var sistemann ut av lugaren, tok på seg livbelte og han kunne ikke se broen som var full av røyk. Det var ikke tid til å hoppe i vannet, det gikk under et halvt minutt fra eksplosjonen til skipet forsvant, forklarte Ingvald Wangberg. Etter å ha ligget i vannet en stund, ble han plukket opp av en patruljebåt sammen med de tre andre overlevende og satt i land i Weymuth samme dag.
Listen over omkomne ved senkningen av DS Kong Guttorm, 11. Juli 1918:
Edvard Sigurdsen - Matros
Steffen Rasmussen - 2. Maskinist
Emilio Rodiegniez - Kokk
Sverre Johansen - Båtsmann
Anders Jacobsen - Kaptein
Hans Gaarde - Stuert
Sigurd Gundersen - Fyrbøter
John Gastus - Matros
Kristian Dietz - 1. Styrmann
Hans Davidsen - 1. Maskinist
Michael Ingv. Berntsen - Matros
(Kilde: Minnehallen.no)
Emilio´s riktige etternavn var sannsynligvis Emilio Rodriguez. Det står i skipssregisteret at han var "utenlandsk borger". Relativt mange sjømenn ombord i norske båter under 1. verdenskrig var fra land rundt Middelhavet.
De fire overlevende:
Ingvald Wanberg, 24 år fra Trondheim
Matros Thorolf Hansen, 26 år fra Brunlanes i Larvik.
Fyrbøter Jan Laandert Hoppel, 32 år fra Rotterdam
Fyrbøter Johannes Kruse, 28 år fra Rotterdam
(Kilde: side 186, Sjøforklaringer over krigsforliste norske skip 1918).