Et varsku for bokbransjen

I et større perspektiv er Notabene-konkursen et varsku om en bransje i kraftig endring.

Bokhandelkjeden Notabene ble begjært konkurs sist uke. 139 butikker står i fare for å måtte stenge, og 1.000 ansatte risikerer å miste arbeidsplassene. Dette i seg selv er alvorlig, men i et større perspektiv er konkursen et varsku om en bransje i kraftig endring. For spredningen og ivaretakelsen av litteratur er bokhandelkjedens fall en dyster påminnelse om at ikke bare utsalgsstedene, men også kulturmangfoldet er under sterkt press. At konkursen inntreffer like etter årets beste salgsmåneder, betyr dessuten store tap for deler av bransjen som allerede sliter tungt.

I deler av bransjen omtales ikke Notabene som den viktigste blant bokhandelkjedene. Dels skyldes dette kjedens satsing på et bredt utvalg salgsartikler ved siden av bøker, dels skyldes det at den ikke er blant de aller største. Likevel har Notabene vært et betydelig bidrag til at folk i et langstrakt land skal ha tilgang til litteratur i nærområdet, og skulle kjeden forsvinne for godt, vil maktkonsentrasjonen i bransjen øke. De tre største bokhandelkjedene i landet er forlagseide, og Notabene har vært en av få frisoner hvor innkjøpsmakten ikke er styrt av tydelige eierinteresser. Særlig med tanke på spredningen av smalere litteratur utgitt på mindre forlag, er bortfallet av uavhengige forhandlere alvorlig.

Når Notabene går over ende, skyldes det nettopp de sterke forlagenes posisjon også på forhandlersiden, i kombinasjon med den pågående digitaliseringen. Konkursen aktualiserer derfor arbeidet med den kommende bokloven. Dens intensjoner om å sikre bredde i tilbudet gjennom å begrense eierkonsentrasjonen er viktig for norsk kultur og samfunnsliv. Lesere over hele landet har krav på tilgang til bøker, til norsk språk og til variert litteratur. Skulle de uavhengige bokhandlene og kjedene forsvinne, vil et viktig premiss for mangfold og kulturformidling gå tapt.