Et underlig monopol

Dagsavisen mener å ha belegg for at Høgskolen i Innlandet «støvsuger landet» for statlige midler til skoleutvikling. Avisen har dokumentert at 43 av totalt 551 millioner kroner har havnet hos oss.

Det er en underlig definisjon av begrepet monopol, som professor Anders Breidlid bruker i avisa 6. februar.

Det er med stigende undring vi har fulgt den lange serien med artikler i Dagsavisen knyttet til Høgskolen i Innlandets (HINN) forsknings- og utviklingsarbeid i norske skoler, og i særdeleshet virksomheten ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ledet av professor Thomas Nordahl. 

Noen av oppslagene har knyttet seg til metodebruk og etikk i forskning på barn. Dette er en viktig faglig diskusjon som også finner sted internt ved høgskolen.

Les saken: Utdanningsprofessor: – Virker som et monopol

Vi vil behandle temaet på flere seminarer i vinter. Vi er enig i at forskning på barn er utfordrende, og krever bevissthet både om metodiske utfordringer og etiske dilemma, ikke minst hvis man ønsker at barnas stemmer skal komme fram.

Det er samtidig viktig å understreke at de omtalte kartleggingene av barn opp til fjerde klasse ved bruk av smilefjes, kun utgjør en beskjeden del av kartleggings- og forskningsarbeidet ved SePU og HINN.

Høgskolen i Innlandet har over lang tid jobbet tett på praksisfeltet og utviklet et sett av metoder for forskning på, og støtte til, utviklingsarbeidet i skoler og barnehager.

SePU har vært viktig, men står med sine 14 ansatte kun for 10% av HINNs samlede eksternfinansierte virksomhet, og utgjør bare en liten del av et samlet fagmiljø ved HINN på over 100 pedagoger og 120 fagdidaktikere.

Les også: Her tjener de fett på skoleutvikling fra Lindesnes til Nordkapp (+)

De fleste av disse jobber både med forskning og utdanning, og med utviklingsarbeid og kompetanseheving ute i skoler og barnehager. Det samlede miljøet representerer et stort spenn av fag, metoder og teoretiske tilnærminger.  

Dagsavisen har påvist at våre ulike fagmiljøer bidrar i skoleutviklingen i 100 av landets kommuner. Vi er stolte av at HINNs kompetanse og våre tilnærmingsmåter vurderes som nyttige av praksisfeltet over store deler av landet. Men vi reagerer på at dette i Dagsavisen blir omtalt som et monopol.

Vi har, i likhet med andre institusjoner med lærerutdanning, hoveddelen av vårt skoleutviklingsarbeid i nærområdet, dvs. for vår del i Innlandet og deler av Viken/Oslo. At vi er ønsket som bidragsyter også i andre deler av landet, bygger på lokale prioriteringer og beslutninger, og vi utgjør her normalt et begrenset supplement til det samarbeid regionene ellers har med sine lokale universiteter og høgskoler.

At vi ifølge Dagsavisens tall har avtaler på 43 av de totalt utdelte 551 mill. kroner gjennom Dekomp-ordningen, bør i seg selv motbevise påstandene om at vi har fått noen slags form for monopol på ordningen.

I norske universiteter og høgskoler skal både forskning, utdanning og samarbeid med arbeids- og samfunnslivet ha, høy faglig kvalitet. Vi har fokus på å ivareta alle disse samfunnsoppgavene og å knytte dem tettest mulig sammen. Både grunnutdanningene og kompetanseutviklingsarbeidet i skoler og barnehager skal være forskningsbasert, samtidig som arbeidet i praksisfeltet også skal også bidra til relevans og kvalitet i vår forskning og våre grunnutdanninger.

Skolehistoriker: – Det skjer en stille revolusjon i norsk skole

Når SePU har vært trukket frem som en viktig aktør i skoleutviklingsarbeidet bør det ses i sammenheng med at dette relativt lille fagmiljøet også har omfattende forskningsvirksomhet, har hatt tre doktorgradsdisputaser de siste to år og p.t. har ytterligere tre stipendiater i innspurten på sine avhandlinger.

I forbindelse med Norges Forskningsråds evaluering av norsk utdanningsforskning (UTDEVAL) ble SePU av et internasjonalt ekspertpanelet evaluert å ha en vitenskapelig kvalitet som er «very good with the poential to become excellent». SePU var ett av seks forskningsmiljøer i Norge som blir særlig nevnt i de intervjuene komiteen gjennomførte. Panelet fremhevet særlig SePUs samfunnsrelevante og praksisorienterte forskningsprofil.

All forskningsvirksomhet og databehandling skjer selvfølgelig etter de siste og strengeste personvernregler tilrådd av NSD. Videre er senteret en fullintegrert del av Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, og de fleste SEPU-ansatte underviser i våre lærerutdanninger og bringer erfaringer og kompetanse fra sitt utviklingsarbeid i skoler og barnehager tilbake til grunnutdanningene. Helt i tråd med intensjonen bak Dekomp-ordningen.

HINN vil fortsette å bruke vår faglige kompetanse til beste for samfunnet, slik vi oppfordres til av våre bevilgende myndigheter. Aktiviteten skal også styrke høgskolens evne til å løse primæroppgavene. Vi understreker også at vi har rutiner for å sikre at samarbeidet ikke svekker høgskolens faglige uavhengighet.