Et sannhetens øyeblikk for musikkskapere

Det gagner ikke Europa at medieplattformenes gigantiske inntekter havner i techselskapenes pengebinger.

Skal Facebook, Google og andre selskaper bak digitale medieplattformer kunne fortsette å ha astronomiske inntekter fra musikk og andre opphaveres og artisters innhold, uten å dele en rimelig andel med de som har skapt innholdet? Det er et av kjernepunktene når EU-parlamentet 12. september skal stemme over ordlyden i det nye opphavsrettsdirektivet.

Problemstillingen EU nå står overfor er den samme som Stortinget drøftet denne våren i forbindelse med behandlingen av den nye åndsverkloven. Norge er i verdenstoppen når det gjelder strømming per innbygger, og opphavere og artister i vårt territorium er derfor sårbare i verdigapet mellom techselskapenes inntjening og egen lommebok. Et enstemmig Storting vedtok å rette følgende anmodning til regjeringen, etter forslag fra Stortingets familie- og kulturkomite:

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

Avstemningen over forslaget til opphavsrettsdirektiv i EU-parlamentet den 5. juli gikk dessverre ikke musikkskapernes og andre opphaveres og artisters vei, og bør derfor være en skuffelse for den norske lovgiveren.

Teksten som ble fremlagt for EU-parlamentet var et resultat av to års arbeid, med en siste godkjenning i EU-kommisjonens juridiske komite den 20. juni. Teksten, som flyttet ansvaret for det innhold som deles på tjenestene fra brukerne til tjenestene, og som påla selskapene bak tjenestene å inngå avtaler med rettighetshaverne, fikk 41 stemmer for lite til å sikre videre behandling i EU-systemet frem mot et endelig direktiv.

Selv om avstemningen var en stor skuffelse for Europas opphavere og artister innenfor alle kulturfelt, har vi grunn til å tro at parlamentets medlemmer trenger mer tid på å behandle en sak av så stor og prinsipiell betydning. Det er satt en frist til 5. september for medlemmer av parlamentet til å foreslå justeringer i den eksisterende direktivteksten, med en ny avstemning 12. september.

Avstemningen vil ha avgjørende betydning for de fremtidige rammebetingelsene for europeiske komponister, låtskrivere, sangtekstforfattere og andre opphavere og utøvere innenfor kreativ og kunstnerisk sektor, og deres muligheter til å kunne livnære seg av å skape nye verk og prestasjoner. De har i altfor mange år stått maktesløse overfor de store medieplattformene med brukergenerert innhold. Selskapene bak disse kommersielle tjenestene har hele tiden hevdet at de ikke har noe ansvar for det innholdet brukerne laster opp og konsumerer, ved å henvise til EUs e-handelsdirektiv fra 2001, et direktiv som på dette området har mistet sin relevans etter snart 20 år med et revolusjonert brukermønster som man ikke kunne se for seg for 20 år siden da direktivet ble forberedt. Formålet den gang var primært å gi nettleverandører ansvarsfritak for det brukerne benyttet deres kabler til.

Vi mener, i likhet med EU-kommisjonens juridiske komite, at medieplattformene nå har en aktiv rolle i å tilgjengeliggjøre beskyttet immaterielt innhold for allmennheten. Det er dessuten åpenbart at tjenestene har enorme inntekter fra musikk.

Konsulentselskapet Roland Berger analyserte i 2015 den økonomiske verdien kultur og kreativt innhold representerer for de digitale plattformtjenestene. En av konklusjonene i rapporten «Cultural content in the online environment: Analyzing the value transfer in Europe» var at om lag 52 prosent av Facebooks inntekter kommer fra kreativt og kunstnerisk innhold. Verdens største musikktjeneste, YouTube, har tjent et stort antall milliarder på andres innhold gjennom de siste årene. Kun smuler tilfaller de som har skapt innholdet. Denne ubalansen må rettes opp.

Techselskapene og deres meningsfeller har frem mot EU-avstemmingen i juli brukt enorme pengebeløp på å påvirke opinionen og EU-parlamentets medlemmer. Ifølge Billboard og en lang rekke andre musikkbransjemedier, har den engelske bransjeorganisasjonen UK Music etter en grundig gjennomgang av EUs transparensregister funnet ut at Google har brukt 31 millioner euro på lobbyvirksomhet i den hensikt å motarbeide endringer i opphavsrettslovgivningen. Vi har sett at store kampanjer, ledet an av techselskaper, Wikipedia, nettaktivister og piratpartier har vært basert på overdrevne feiltolkninger av lovverket og direkte usannheter.

Det har vært hevdet at direktivet ville medføre et forbud mot deling av «memes» (bilder med korte poengterte budskap) og at innføringen av normale opphavsrettslige prinsipper i praksis er sensur av internett og et angrep på ytringsfriheten. Begge deler er usant. Memes vil normalt være å regne som parodier, sitater og utdrag, og er dermed tillatt etter vanlige opphavsrettslige regler, og således ikke aktuelt her.

Å hevde at kunstnere, som lever av sin ytringsfrihet både kunstnerisk og økonomisk, skulle ønske å angripe ytringsfriheten faller på sin egen urimelighet. Synth-pioner, komponist og president i opphavsrettsorganisasjonenes paraplyorganisasjon CISAC, Jean-Michel Jarre, har kalt påstanden «skandaløs».

I en digital tidsalder er de immaterielle verdiene blant hovedpilarene i den europeiske økonomien. En rapport utarbeidet av konsulentselskapet EY i 2014 viser at den kulturelle og kreative sektoren er Europas tredje største næring, og at den står for 4,2 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt. Sektoren har 7 millioner arbeidsplasser – 2,5 ganger flere enn bilindustrien. Skal denne sektoren kunne være en driver for europeisk økonomi i fremtiden, er vi avhengige av et godt vern om intellektuell eiendom. Det inkluderer de opphavsrettslige prinsipper om rimelig betaling for bruk. Det gagner ikke Europa at medieplattformenes gigantiske inntekter, generert av bl.a. immaterielt innhold, havner i techselskapenes pengebinger i skattegunstige territorier.

EU-parlamentet må nå vise mot og ta de grep som kreves for å rette opp verdigapet som musikkskapere og andre kunstnergrupper har måttet leve med altfor lenge. Avstemningen 12. september blir et sannhetens øyeblikk for musikkskapere verden over.