Regjeringens vedtak om å rive Y-blokken og den påfølgende reguleringsprosessen for nytt regjeringskvartal har satt i gang en omfattende debatt. Spesielt to argumenter har blitt trukket fram for å rive Y-blokken. Det første er at bygningen har skapt et ubrukelig byrom. Det andre er at Y-blokken utgjør en sikkerhetsrisiko, ettersom trafikken går like under bygningen.
Når det gjelder det første argumentet, har blant andre Kjetil Rolness i Dagbladet og Ulf Grønvold i Aftenposten pekt på at Y-blokken var et overgrep mot byen, og at den ødela Arne Garborgs plass. Dette var i sin tid en åpen plass med plen og fontene foran Deichman bibliotek og Trefoldighetskirken. Y-blokken ble bygget delvis over plassen, mens området mellom Y-blokken og Hovedbrannstasjonen ble lagt under lokk. Det blir hevdet at ved å rive Y-blokken kan vi få tilbake noe av det flotte ved Arne Garborgs plass, som nå er redusert til en mørk trafikkmaskin.
Problemet med dette argumentet er innlysende; vi vil aldri få tilbake Arne Garborgs plass slik den var før Y-blokken. Å rive et anerkjent kulturminne for å få tilbake et kulturminne som hverken vil eller kan komme tilbake, fremstår som håpløs utopi og dårlig kulturminnepolitikk. Det nye regjeringskvartalet legger riktignok opp til et grøntområde mellom Deichman bibliotek og regjeringskvartalet, men dette er ikke det samme som Arne Garborgs plass. Forslaget til nye regjeringsbygninger ser heller ikke ut til å ta nevneverdig hensyn til Deichman bibliotek og Trefoldighetskirken.
Det er ingen tvil om at Y-blokken medførte en drastisk endring av Arne Garborgs plass. Vi er vel alle enige om at dagens Arne Garborgs plass ikke er spesielt hyggelig, og at den er preget av eksos og dundrende trafikk. Men er dette Y-blokkens feil? Dersom vi studerer bilder fra da bygningen var ny og det originale plankartet til arkitekt Erling Viksjø, forstår vi bedre hva den opprinnelige tanken må ha vært.
Viksjø skapte det som hadde potensial til å bli et svært stemningsfullt byrom. Området mellom Y-blokken og Akersgata var større og friere enn i dag. Munningen under Y-blokken var mer åpen enn nå slik at det kom inn mer lys. Viksjø lot i tillegg lyset komme ned under lokket gjennom to store lyssjakter. Under den ene lyssjakten ble den opprinnelige fontenen på Arne Garborgs plass bevart. I 1972 ble også veggene på plassen smykket med kunstverket «Edens hage» av Arne Lindaas. Oppå lokket, foran Deichman bibliotek, skapte Viksjø en solrik plass som rammes inn av Y-blokkens krumme linje. Denne plassen gjør også at den kneisende fasaden på Deichman bibliotek fremdeles kan oppleves til fulle.
Det er ikke Y-blokken som har ødelagt Arne Garborgs plass. Ødeleggelsen kom etter Y-blokken! Her må vi først og fremst nevne Hammersborgtunnelen som ble bygget i 1989, og som for alvor gjorde plassen til en støvete trafikkmaskin. Hammersborgtunnelen har også tettet igjen deler av munningen mot Akersgata og medført at det kommer inn mye mindre lys under Y-blokken. Fontenen er erstattet av et slags luftetårn som tetter igjen lyssjakten, og området rundt brukes tydeligvis som lager. Lindaas’ kunst har også måttet vike på grunn av fuktproblemer og vanskjøtsel.
Det andre argumentet kommer fra Statsbygg og regjeringen, som hevder at Y-blokken må rives på grunn av trafikale og sikkerhetsmessige grunner. Jan Tore Sanner har uttalt i Dagbladet at vi ikke kan ha en regjeringsbygning som ligger rett over en tunnel. Sanner har tydeligvis glemt at flere av Oslos offentlige bygninger ligger over en tunnel, deriblant Stortinget. Hva skulle i så fall skje med disse?
For å hindre at trafikken kommer for nær regjeringskvartalet, er planen å senke Ring 1 i en dypere, overbygget kulvert. For å kunne gjennomføre dette på billigst mulig måte, må Y-blokken vekk. Dette til tross for at konseptutvalgutredningen for nytt regjeringskvartal i 2013 slo fast at det er mulig å beholde både H-blokken og Y-blokken i den anbefalte løsningen til nytt regjeringskvartal hvis regjeringen vil. Dessverre vil ikke regjeringen dette, og vedtok riving i 2014.
Planbeskrivelsen for nytt regjeringskvartal gir ingen ytterligere begrunnelse for hvorfor Y-blokken må rives. Mulighetene for å løse sikkerheten med Ring 1 uten å rive Y-blokken kan heller ikke sies å være tilstrekkelig utredet, verken forut for eller i løpet av reguleringsprosessen. Regjerningen har dermed fattet vedtak på et svært tynt grunnlag.
Det er mulig å bevare Y-blokken samtidig som vi ivaretar sikkerhetsutfordringene og gir Arne Garborgs plass et løft. Men viljen må være der. Forestill deg at Ring 1 er senket ned under bakken, og at Arne Garborgs plass er helt stille. Plassen du står på er sirlig hellelagt og veggene rundt er dekket av kunst. Etter hvert kommer du bort til fontenen hvor vannet igjen sildrer. Der titter du opp og ser himmelen og skyene gjennom Viksjøs katedralaktige lysjakt. Til slutt går du opp på lokket foran Deichman bibliotek hvor du kan nyte solen og beundre Y-blokkens mesterlige arkitektur.
Kjære politikere! Dere er i ferd med å gjøre et katastrofalt og irreversibelt feilgrep. Hør på hva et norsk og internasjonalt fagmiljø og store deler av befolkningen forsøker å si til dere. Bevar Y-blokken!