[ Følg debatten om Holmlia og Søndre Nordstrand på Facebook: Dagsavisen Søndre Nordstrand ]
Holmlia er et bra sted å bo og vokse opp. Oppmøtet på folkemøtet på tirsdag og alle de gode innspillene fra salen viser at det er et sted med stort mangfold, sterkt samhold og der mange bærer på stolthet over hjemstedet sitt. Men på Holmlia ser man også forskjells-Oslo på sitt verste. Et engasjert lokalmiljø kan ikke løse det alene. Det krever offentlig innsats.
Hvis Søndre Nordstrand var en kommune, ville den vært nummer 13 på topplista for arbeidsledighet. Sosialhjelp i Oslo ligger langt under det man trenger for å klare seg. Det er to av årsakene til at ett av fire barn i bydelen vokser opp i fattigdom. Fattigdom er en viktig årsak til at barn og unge faller utenfor, særlig når det nesten ikke finnes gratis og lavterskel tilbud fra det offentlige.
I mange år har bydel Søndre Nordstrand vært sulteforet og gått med store underskudd. Bydelen har på langt nær fått nok til å gi innbyggerne det tilbudet de trenger og fortjener. Forebyggende arbeid er ikke lovpålagt og har vært nedprioritert i mange år. Søndre Nordstrand trenger fritidsklubber i alle delbydelene, klubber som er åpne både på ukedager og i helger. Bydelen trenger et barnevern som har kapasitet til å jobbe forebyggende. Innbyggerne trenger at det er helsestasjon i alle delbydeler som har kapasitet til å gi folk det tilbudet de skal ha når det trengs, og ikke slik som i dag, når 2-årskontroll kommer når barnet er nesten 3.
Noen må betale for tidligere tiders kutt i det forebyggende arbeidet. Ungdommene som i dag faller utenfor og familiene deres tar den største byrden. Kriminalitet blir en løsning først når man ikke tror man kan lykkes på andre arenaer.
I 2017 gikk bydelen for første gang i overskudd, men det overskuddet dekker over at de fleste tjenestetilbudene i bydelen har for små budsjetter sammenlignet med behovet. Et eksempel er at barnehager har måttet dele på styrere. I praksis har det betydd at barnehagelærerne har vært mindre med ungene og måttet ta seg av administrative oppgaver når styrer ikke har vært tilstede. Dette skulle «løses» i budsjettet for 2018 ved å redusere antallet språkpedagoger som følger opp barnehagebarn. Det er ikke uttrykk for god bydelsøkonomi.
På folkemøtet tirsdag forsøkte byrådslederen å gi bydelspolitikerne ansvaret for problemene på Holmlia med en sleivete kommentar om at bydelene har penger til tiltak på konto. Vi er helt enige i at det trengs en fritidsklubb på Holmlia, men fritidsklubber er en del av det ordinære tilbudet kommunen skal gi, det kan ikke være det områdemidlene skal brukes til.
Raymond Johansen vet for det første at bydelen Søndre Nordstrand ikke selv bestemmer over midlene til områdeløftet. Han vet for det andre at bydelen fortsatt må betale ned gjeld til kommunen for tidligere tiders underfinansiering. I 2018 skal bydelen betale kommunen 22,8 millioner, halvparten av underskuddet fra 2016. Det tilsvarer mer enn halvparten av pengene som skal brukes på områdeløft i 2018. Det blir ikke noe løft når Raymond Johansen gir med den ene hånda og tar med den andre.
Vi utfordrer byrådslederen til å ta de sosiale problemene på Holmlia og i Søndre Nordstrand på alvor:
1. Bekjemp fattigdommen gjennom tiltak som reduserer arbeidsledigheten, og gjennom sosialhjelpssatser som er høye nok til at barna i disse familiene ikke faller utenfor.
2. Slett bydelens urettmessige gjeld.
3. Øk bydelsbudsjettene slik at områdeløftet kommer i tillegg til, ikke i stedet for, de tjenestene kommunen selv kan og skal gi innbyggerne.
Innlegget er skrevet sammen med Trude Koksvik Nilsen, Rødts medlem i bydelsutvalget i Søndre Nordstrand
Foto: Bymiljøetaten