Nylig fikk regjeringen gjennomslag for 48 tiltak for løftet kvalitet i fagskoleutdanningen, da Stortinget behandlet fagskolemeldingen. Det er svært gledelig, og innebærer et kraftig løft for fagskolen.
Kim Pilgaard skriver i Dagsavisen om den nye fagskolemeldingen. Han etterlyser innføringen av en yrkesbachelor, og mener at fagskolene burde vært styrt av staten. Jeg er enig med Pilgaard i at fagskolene er svært viktige, men uenig i de løsningene han foreskriver.
Regjeringen er opptatt av å få frem at fagskoleutdanningens plass er over videregående opplæring og komplementær til universitets- og høyskoleutdanning. Jeg mener at begrepet «høyere yrkesutdanning», som Pilgaard kritiserer, er et godt begrep for fagskoleutdanningene. Det tydeliggjør at fagskoleutdanningene ligger på et nivå over videregående opplæring, og at fagskoleutdanningene ofte bygger videre på yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående nivå. Det blir også tydeligere at fagskolen skal være et reelt alternativ til universitets- og høyskoleutdanning.
En bachelorgrad skal være forskningsbasert og gis ved universiteter og høyskoler. Jeg ønsker at fagskolene fortsatt skal være yrkesrettede og praksisnære i sin utdanning. Derfor mener jeg det ville vært uklokt å innføre en yrkesbachelor.
For det andre ønsker Pilgaard at styringen av fagskolene skal flyttes til staten. Jeg mener at det ikke ville være en god løsning. Regionalt eierskap er viktig. Fagskolene bidrar til at det regionale arbeidsmarkedet får den arbeidskraften og kompetansen det trenger. En regional eier vil være mer tett på og ha vesentlig kjennskap til regionale behov, og hvilke utdanninger som trengs.
Statlig eierskap kan derimot føre til mer sentralisert styring og organisering, og større avstand til regionen og arbeidsmarkedet. Det kan også medføre dårligere kunnskap om det lokale arbeidslivets behov, og dermed dårligere utdanningstilbud ved fagskolene.