Et godt samfunn er et solidarisk samfunn
Atter igjen står vi foran fire år med en Høyre og FrP-regjering. Under den forrige perioden ble mange veldrevne asylmottak lagt ned, Au Pair-senteret underfinansiert og lagt ned, og vår egen integreringsminister er blant dem som fører en stigmatiserende retorikk som på mange måter hemmer integreringen. Få debatter har blitt tildelt mer medieplass enn innvandring og integrering, og få andre saker er kjennetegnet av så kraftige motpoler. FrP gikk til valg på at de som kjernesak ønsker en strengere innvandringspolitikk – og nå er de i regjering. Det kan se ut til at vi må ta saken i egne hender dersom vi ønsker et mer inkluderende samfunn de neste fire årene. Mennesker skal ikke være nødt til å bevise at de ikke er en trussel eller et onde. De burde bli møtt med nysgjerrighet og toleranse, ikke frykt og mistenksomhet. Stigmatisering og mistenkeliggjøring skaper barrierer, ikke broer. Alle fortjener å bli møtt som likeverdige.
Hverdagsintegrering
Det bør være i alles
interesse at vi har et samlende og inkluderende samfunn. Et samfunn der folk
føler seg godtatt og trygge vil være et tryggere og bedre samfunn for alle.
Har du noen gang møtt
nye mennesker på jobb, på fest eller i andre sosiale settinger? Har du blitt
venner med dem, utvidet nettverket ditt eller bare slått av en hyggelig prat?
Har du gjort dette med andre nordmenn, så har du allerede grunnlaget for å
bedrive hverdagsintegrering. Det er nemlig så enkelt som å møte dine
medmennesker, snakke og kommunisere med dem på tvers av forskjeller i hudfarge,
seksuell orientering, religion eller etnisitet. Vi må møte andre som unike,
individuelle mennesker med egne behov, ønsker og drømmer. Vennskap kan oppstå
på tvers av forskjeller. Kanskje er det nettopp når vi slutter å fokusere på
forskjeller at vi ser likheter. Kanskje oppdager man at selv om man tror på
ulike Guder, så er lidenskapen for et bestemt fotballag den samme. Eller
kanskje er likheten rett og slett lidenskap for fotball, men forskjellige lag.
Der mennesker møtes, må
broer bygges
Norsk Folkehjelp
Solidaritetsungdom mener den beste veien til god integrering er gjennom
menneskelige møter. Der barrierer brytes ned og myter knuses. Et av våre
viktigste mål er å bygge bro mellom nyankomne og resten av samfunnet, slik at
vi alle kan bli kjent med hverandre. Dette er en rød tråd i mange av våre
aktiviteter. Lokallaget på Bislett har i flere år drevet kafé for mange av au
pairene som ikke har fått den kulturutvekslingen au pair-ordningen i
utgangspunktet skulle gi. Her blir de kjent med hverandre, og opplever Oslo
sammen gjennom alt fra museumsbesøk til bowling. Solidaritetsungdommen på
Blindern arrangerer ukentlig språkkafé, hvor folk møtes på tvers av bakgrunn og
lærer norsk gjennom samtaletrening. Språk er et uvurderlig redskap for
navigering og integrering i alle samfunn, derfor er dette et viktig tiltak. I
Trondheim har lokallaget Nidaros drevet med leksehjelp i mange år. Frivillige
hjelper elevene med leksene for å gjøre skolearbeidet litt lettere. Utdanning er essensielt for å klare seg i vårt
samfunn, og leksehjelp er derfor et viktig tiltak for enkelte.
Solidaritetsungdom Bergen har aktiviteten «Folkevenn», hvor nyankomne
flyktninger inviteres på sosiale aktiviteter som brettspillkveld, volleyball og
fjellturer. Det er en uformell arena hvor nyankomne flyktninger møter andre i samme situasjon, og frivillige på samme alder. Her får de praktisert
norsk og tar del i aktiviteter og sosiale sammenkomster, til stor glede for
alle deltakere. Dette er god integrering; å skape bånd og respekt på tross av
overfladiske barrierer, og forstå at vi alle er mennesker. Dette er bare noen
eksempler på hva ungdom over hele landet driver med på frivillig basis, og hvor
enkelt hverdagsintegrering kan være.
Den lave terskelen for
våre aktiviteter skaper lettere en arena hvor
folk kommer seg ut, hilser på hverandre og stifter vennskap. Den beste
integreringen er mennesker som møtes og snakker sammen, og det er viktig for
oss å skape muligheter for dette. Vil vi ha et inkluderende samfunn, må man være
inkluderende. Men det behøver ikke å være en organisert aktivitet heller. Noen
ganger er det så lett som å si «hei» til de nye naboene, eller invitere dem med
på en omvisning i bygda de akkurat har flyttet til. Slå av en prat, spill
fotball eller inviter til hagefest i borettslaget. De viktigste aktørene for
god integrering er ikke utelukkende organisasjoner, stat eller politikerne, men
oss mennesker. Mennesker som møtes, kommuniserer og samarbeider skaper varme,
tillitsfulle og inkluderende samfunn.