Hverdagsintegrering

Det bør være i alles interesse at vi har et samlende og inkluderende samfunn. Et samfunn der folk føler seg godtatt og trygge vil være et tryggere og bedre samfunn for alle.

Har du noen gang møtt nye mennesker på jobb, på fest eller i andre sosiale settinger? Har du blitt venner med dem, utvidet nettverket ditt eller bare slått av en hyggelig prat? Har du gjort dette med andre nordmenn, så har du allerede grunnlaget for å bedrive hverdagsintegrering. Det er nemlig så enkelt som å møte dine medmennesker, snakke og kommunisere med dem på tvers av forskjeller i hudfarge, seksuell orientering, religion eller etnisitet. Vi må møte andre som unike, individuelle mennesker med egne behov, ønsker og drømmer. Vennskap kan oppstå på tvers av forskjeller. Kanskje er det nettopp når vi slutter å fokusere på forskjeller at vi ser likheter. Kanskje oppdager man at selv om man tror på ulike Guder, så er lidenskapen for et bestemt fotballag den samme. Eller kanskje er likheten rett og slett lidenskap for fotball, men forskjellige lag.

Der mennesker møtes, må broer bygges

Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom mener den beste veien til god integrering er gjennom menneskelige møter. Der barrierer brytes ned og myter knuses. Et av våre viktigste mål er å bygge bro mellom nyankomne og resten av samfunnet, slik at vi alle kan bli kjent med hverandre. Dette er en rød tråd i mange av våre aktiviteter. Lokallaget på Bislett har i flere år drevet kafé for mange av au pairene som ikke har fått den kulturutvekslingen au pair-ordningen i utgangspunktet skulle gi. Her blir de kjent med hverandre, og opplever Oslo sammen gjennom alt fra museumsbesøk til bowling. Solidaritetsungdommen på Blindern arrangerer ukentlig språkkafé, hvor folk møtes på tvers av bakgrunn og lærer norsk gjennom samtaletrening. Språk er et uvurderlig redskap for navigering og integrering i alle samfunn, derfor er dette et viktig tiltak. I Trondheim har lokallaget Nidaros drevet med leksehjelp i mange år. Frivillige hjelper elevene med leksene for å gjøre skolearbeidet litt lettere. Utdanning er essensielt for å klare seg i vårt samfunn, og leksehjelp er derfor et viktig tiltak for enkelte. Solidaritetsungdom Bergen har aktiviteten «Folkevenn», hvor nyankomne flyktninger inviteres på sosiale aktiviteter som brettspillkveld, volleyball og fjellturer. Det er en uformell arena hvor nyankomne flyktninger møter andre i samme situasjon, og frivillige på samme alder. Her får de praktisert norsk og tar del i aktiviteter og sosiale sammenkomster, til stor glede for alle deltakere. Dette er god integrering; å skape bånd og respekt på tross av overfladiske barrierer, og forstå at vi alle er mennesker. Dette er bare noen eksempler på hva ungdom over hele landet driver med på frivillig basis, og hvor enkelt hverdagsintegrering kan være.

Den lave terskelen for våre aktiviteter skaper lettere en arena hvor folk kommer seg ut, hilser på hverandre og stifter vennskap. Den beste integreringen er mennesker som møtes og snakker sammen, og det er viktig for oss å skape muligheter for dette. Vil vi ha et inkluderende samfunn, må man være inkluderende. Men det behøver ikke å være en organisert aktivitet heller. Noen ganger er det så lett som å si «hei» til de nye naboene, eller invitere dem med på en omvisning i bygda de akkurat har flyttet til. Slå av en prat, spill fotball eller inviter til hagefest i borettslaget. De viktigste aktørene for god integrering er ikke utelukkende organisasjoner, stat eller politikerne, men oss mennesker. Mennesker som møtes, kommuniserer og samarbeider skaper varme, tillitsfulle og inkluderende samfunn.