NEW YORK (Dagsavisen): Byen Baltimore på USAs østkyst er nesten synonymt med TV-serien The Wire. Gjennom fem sesonger viste regissør David Simon en by på felgen, ødelagt av et paralysert byråkrati, udugelige politikere, rivaliserende narkotikagjenger og en politistyrke som heller ville arrestere tenåringer enn å etterforske vanskelig saker og bidra til endring. 25 år gamle Freddie Grays skjebne hadde passet perfekt inn i en episode i sesong to.
«Hvite mennesker liker the Wire. Svarte mennesker lever the Wire», skrev en mann fra Baltimore tørt på Twitter etter at voldsomme opptøyer brøt ut mandag kveld. Protestene kom etter begravelsen til Freddie Gray, en av et høyt antall ubevæpnede svarte menn som er blitt drept av USAs politi de siste årene. Grays pårørende har ikke fått noen forklaring på hvordan deres sønn, bror og venn fikk dødelige skader i ryggen etter å ha vært i stand til å både puste og snakke da han ble slengt inn i baksetet på en politibil 12. april. Gray døde etter en uke i koma. Politimennene er midlertidig suspendert og under etterforskning. Få tror de vil stilles for retten. Politimenn må sjelden det. Opptøyene etter Grays begravelse er de største i Baltimore siden 1968, og føyer seg inn i en lang rekke protester som har preget USA det siste året.
Historien er langt fra ny. Bare de siste ni månedene har vi hatt 18 år gamle Michael Brown i Ferguson i Missouri. Han ble skutt flere ganger av politimann Darren Wilson. 18-åringen var ubevæpnet. Og svart. Det samme var Eric Garner på Staten Island i New York, der en tilskuer filmet drapet. Garner sto helt stille før han ble lagt i bakken av politiet. Han ropte elleve ganger at han ikke fikk puste, før han døde av kvelning. I en trappeoppgang i det fattige nabolaget East New York i Brooklyn ble 28 år gamle Akai Gurley drept av en nyansatt politimann med pistolen ute og løst grep. Også Gurley var ubevæpnet og svart. Tolv år gamle Tamir Rice ble skutt og drept av en politimann mens han lekte med en plastpistol i Cleveland. Gutten var svart. Historiene er så mange at de er vanskelige å ta inn over seg. Da Freddie Gray døde etter sitt møte med politiet, var det blitt en slags rutine over det. Jeg husker knapt hendelsen, men registrerte at begravelsen skulle holdes mandag.
Bare de blinde eller dumme er i tvil om at rasismen lever i beste velgående i USA. Svarte menn får gjennomgående lengre fengselsstraffer enn sine hvite kamerater. Svarte menn er overrepresentert blant fanger som venter på dødsstraff og sterkt underrepresentert i det sivile liv. Ifølge en gjennomgang gjort av avisen the New York Times nylig, «mangler» USA 1,5 millioner svarte menn mellom 25 og 54 år.
ennene er enten døde eller sitter i fengsel. Etter generasjoner med slavearbeid og brutal diskriminering, sliter mange av USAs svarte med å komme seg ut av fattigdommen. Sosiale problemer og fattigdom kan forklare en del av de uhyggelige tallene. Men også en dyptgripende, og for mange hvite umerkelig, rasisme tar livet av svarte menn i USA i dag. Nobelprisvinner Toni Morrison legger ingenting imellom når hun forteller hvor langt USA er fra å være et samfunn uten rasisme. «Jeg vil se en politimann skyte en hvit ubevæpnet tenåring i ryggen. Jeg vil se en hvit mann bli dømt for å ha voldtatt en svart kvinne. Da kan du spørre meg: 'Er det over?' Og jeg vil svare: 'Ja'», sier hun til The Telegraph.
Det er langt dit Toni Morrison vil. Men noe er i ferd med å skje, særlig når det kommer til de helt nødvendige grepene for å endre USAs politi- og rettssystem. USAs president, Barack Obama, har tatt til orde for å få en slutt på «massefengslingen» i USA, blant annet ved å endre de føderale lovene som automatisk gir mange år i fengsel for narkotikarelaterte lovbrudd. Obamas mulige etterfølger, Hillary Clinton, varslet denne uka en omfattende reform av USAs retts- og politisystem. Kanskje enda viktigere er det at en rekke republikanere nå også ser behovet for omfattende endringer i et system som har gitt USA den lite glamorøse førsteplassen som landet i verden med høyest antall fanger. Aldri før har en stat satt så mange mennesker bak lås og slå som USA i dag. Det går særlig ut over svarte menn. Det er tegn til endring, men det vil ta lang tid. En mer presserende oppgave for USAs politimenn er å slutte å drepe svarte menn. Gjerne nå med en gang.
For 70 år siden skrev den svenske nobelprisvinneren Gunnar Myrdal den banebrytende boka «Et amerikansk dilemma», om hvordan USAs idealer om frihet og rettferdighet lever side om side med diskrimineringen av landets svart befolkning. Denne motsetningen er fortsatt et dilemma i USA, til tross for store framskritt de siste årene.
Det var ikke bare politivold som førte til opptøyene i Baltimore. Dyp fattigdom, store sosiale problemer og en manglende tillit til systemet henger tett sammen med frustrasjonen vi så i gatene i Baltimore mandag kveld Det skal mer til enn en reform av retts- og politivestenet for å løse det fortsatt aktuelle amerikanske dilemmaet. Men det vil være en start.