Digitale verktøy har endret måten vi lever, kommuniserer og arbeider på – og har stor betydning for både offentlig sektor, næringslivet, akademia og utdanningsinstitusjoner. Og ikke minst for alle oss som arbeider i eller har kontakt med disse, enten hver dag eller bare en gang i blant.
Når de teknologiske verktøyene blir viktigere for oss, er også faren for digitale skillelinjer større. Derfor må vi aktivt bekjempe digitale skillelinjer i befolkningen gjennom en inkluderende digitaliseringspolitikk og universell utforming av IKT. Det skal ikke være slik at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha mindre mulighet til å ta utdanning, eller til å jobbe, enn andre.
De siste syv årene har det heldigvis skjedd mye på området. I 2013 vedtok Norge regler om universell utforming av IKT-løsninger for både privat og offentlig sektor. Reglene for universell utforming av IKT stiller krav til at nettsider, applikasjoner og automater skal tilfredsstille internasjonale standarder for universell utforming. Regelverket ble i år utvidet til å gjelde utdanningssektoren, som et ledd i regjeringens mål om å gi alle elever lik mulighet til læring og mestring i skolehverdagen.
For å forsterke innsatsen mot diskriminering, jobber regjeringen nå med å implementere reglene fra EUs nye webdirektiv. Det betyr blant annet at intranett og ekstranett på arbeidsplasser i offentlig sektor må være universelt utformet. Videoinnhold skal tekstes, og om nødvendig synstolkes gjennom en fortellerstemme. I tillegg må virksomhetene etablere en funksjon for tilbakemeldinger, hvor brukere kan melde fra om eventuell manglende tilgjengelighet. Dette er en begynnelse, men det er fortsatt en vei å gå før alle kan ta del i arbeids- og studieliv på lik linje.
Departementene har derfor valgt å gå foran som et godt eksempel når de nå anskaffer nytt saksbehandlings- og arkivsystem. Brukervennlighet er vektlagt høyt, og det er stilt krav til universell utforming. Jeg håper at flere institusjoner og bedrifter vil følge etter.
Å ha lover og regler på plass er veldig viktig, men det er like viktig å sørge for at reglene følges opp. Her gjør tilsynet for universell utforming av IKT hos Difi en viktig jobb. De driver både med informasjonsarbeid og veiledning. I tillegg tester de om nettsteder og mobilapplikasjoner etterlever reglene. I desember la Difi frem en rapport etter å ha testet over 270 nettsteder. Konklusjonen var at mange norske nettsteder bryter loven. I gjennomsnitt oppnådde virksomhetene kun 60 prosent av totalt oppnåelig resultat. Det er altfor dårlig.
Tilsynet har blitt styrket, og skal fortsette arbeidet med å kontrollere at alle som har plikter etter loven, etterlever disse. Informasjon, veiledning, kontroll og mulighet for å gi sanksjoner vil være viktige verktøy – for teknologiske snublesteiner skal fjernes, én etter én.»